Armenia Valgmålinger, partibarometer og oppslutning i dag

Armenia fortsetter å vise robust økonomisk vekst til tross for global turbulens, med prognoser fra internasjonale institusjoner på over 5 % for 2026. Inflasjonen, som nådde 5,3 % i april, sank til 4,2 % i mai, men forblir en vedvarende utfordring for levekostnadene. Politisk driver statsminister Pashinyans regjering, etter de nylige parlamentsvalgene, en målrettet diversifisering av eksportmarkedene. Som en direkte reaksjon på nye russiske importrestriksjoner for armenske produkter, som trådte i kraft 12. juni, fremmer regjeringen målrettet eksport til EU og andre land gjennom subsidier og støtteprogrammer. Målet er å redusere den økonomiske avhengigheten av Russland og styrke konjunkturen gjennom nye handelsforbindelser.

Armenia kjemper med sin identitet i forkant av parlamentsvalget 7. juni. Over 100 000 fordrevne Karabakh-armenere kjemper for stemmerett, samtidig som regjeringen må integrere dem i samfunnet. Statsminister Pashinyan fremmer en "ekte" armensk identitet som fokuserer på suverenitet, og fortsetter grenseopptrekkingen med Aserbajdsjan. Dette splitter nasjonen mellom historisk tilknytning og pragmatisk fredssøken, forsterket av Russlands advarsler mot en vestlig kurs. Den politiske årsaken ligger i Pashinyans omorientering etter Karabakh-konflikten og den tilhørende revurderingen av nasjonale prioriteringer, som nå debatteres i valgkampen.

Armenia opplever en dyptgripende omorientering av sin geopolitikk, som i økende grad løsner landet fra den tradisjonelle allierte Russland og bringer det nærmere Vesten. For tiden utdyper Jerevan sine forbindelser med EU og USA, noe som manifesteres i undertegningen av en omfattende strategisk partnerskapsavtale med Washington og fremme av "Trump-ruten" – en transittforbindelse som omgår Russland og Iran. EU støtter denne kursen med en umiddelbar hjelpepakke på over 50 millioner euro og roser Armenias engasjement for tettere forbindelser. Samtidig intensiverer Moskva presset på Armenia ved å innføre importrestriksjoner for armenske produkter og advarer mot "ukrainske scenarier" dersom Jerevan fortsetter sin pro-vestlige kurs. Denne eskaleringen av spenninger kan direkte tilskrives Armenias skuffelse over Russlands manglende sikkerhetsgarantier i konflikten om Nagorno-Karabakh, noe som har beveget statsminister Pashinyan til en strategisk diversifisering av sine allianser.

Armenia står overfor et retningsgivende parlamentsvalg som splitter landet dypt. Den politiske kulturen er preget av skarp polarisering, mens statsminister Nikol Pashinyans regjering styrer en klar kurs mot Vesten. Dette drastiske utenrikspolitiske skiftet, bort fra den tradisjonelle alliansen med Russland og mot et styrket samarbeid med EU og USA, driver ikke bare innenrikspolitiske protester, men provoserer også massivt press fra Moskva, inkludert økonomiske sanksjoner. Den nylige arrestasjonen av seks opposisjonskandidater fra det pro-russiske partiet "Sterkt Armenia" kort tid før valget, understreker den spente situasjonen og regjeringsstabilitetens skjørhet, mens landet stemmer over sin geopolitiske fremtid.

Armenia opplever en kritisk fase i sin energi-, klima- og infrastrukturpolitikk. Landet driver energisk frem diversifisering av sin energiforsyning gjennom fornybare kilder og utbygging av infrastruktur. Dette inkluderer ambisiøse klimamål med en ønsket reduksjon av klimagassutslipp og en ny klimalov som ble vedtatt i februar 2026. Samtidig intensiverer Jerevan samarbeidet med vestlige partnere og initierer infrastrukturprosjekter som "Trump Route for International Peace and Prosperity", inkludert et anbud for en jernbaneforbindelse til den tyrkiske grensen. Denne pro-vestlige omorienteringen provoserer skarpe reaksjoner fra Moskva: Russland truer åpent med å stoppe gunstige gassleveranser og si opp ytterligere avtaler, dersom Armenia fortsetter sin EU-tilnærmingsprosess. Denne eskaleringen, kort tid før det armenske parlamentsvalget 7. juni, har som mål å forhindre Jerevans avvik fra Kreml. EU reagerer allerede med økonomiske hjelpetilsagn for å støtte Armenia i denne anspente situasjonen.

Armenia opplever en dyp samfunnsmessig splittelse som tilspisser seg før det kommende parlamentsvalget. Spesielt kommer et tydelig generasjonsgap til syne: Mens den eldre generasjonen tenderer til å støtte regjeringens fredsagenda, uttrykker ungdommen dyp misnøye og mistillit til det politiske etablissementet. Denne polariseringen truer den sosiale freden og den nasjonale enheten etter konflikten om Nagorno-Karabakh. Den politiske årsaken er regjeringens politikk, som etter nederlaget i 2023 satser på en "fredsagenda". Denne strategien splitter samfunnet, da den av mange oppfattes som utilstrekkelig, og ungdommen føler seg politisk fremmedgjort. Selv om initiativer for ungdomsdeltakelse er igangsatt, forblir mistilliten dypt forankret.

Armenias regjering driver en fundamental utdanningsreform, samtidig som ungdomsarbeidsledigheten i 2024 lå på alarmerende 26,24 prosent. Et lovutkast om høyere utdanning og vitenskap, diskutert i mai, skal modernisere systemet og innføre europeiske standarder. Den planlagte omstruktureringen omfatter en tretrinns høyere utdanning, nye finansieringsmekanismer og avpolitisering av universitetene. EU støtter disse tiltakene med 8,55 millioner euro. Disse reformene har som mål å tette gapet mellom utdanning og arbeidsmarked og gi unge mennesker sårt tiltrengte perspektiver, da mange for tiden ikke finner adekvat sysselsetting.

Fra 1. september 2026 vil armenske familier motta en fast fødselsstøtte på 500 000 dram (omtrent 1 300 amerikanske dollar) for hvert nyfødt barn, uavhengig av fødselsrekkefølge. Regjeringen begrunner denne reformen, som innebærer en økning for de to første barna, men utjevner den tidligere høyere engangsutbetalingen for senere barn, med at familieutgiftene forblir konstante uavhengig av antall fødsler. Samtidig belaster de estimerte månedlige kostnadene på nesten 2 500 amerikanske dollar for en firepersoners familie uten husleie, og en gjennomsnittsinntekt på bare 744 amerikanske dollar, mange husholdninger betydelig. I tillegg legger den vedvarende tilstrømningen av over 100 000 flyktninger fra Nagorno-Karabakh et stort press på sosiale sikkerhetssystemer og boligmarkedet, noe som ytterligere forverrer situasjonen for sårbare familier og enslige forsørgere.

Armenias pensjonister har opplevd en merkbar endring siden 1. april 2026: Minstepensjonen økte til 46 000 dram, og lavere pensjoner ble hevet med 10 000 dram, noe som berører over 660 000 borgere. Samtidig innførte regjeringen en universell helseforsikring som gir seniorer over 65 år gratis tilgang til medisinske tjenester. Mens regjeringen fremstiller pensjonsjusteringen som en suksess grunnet den sterke økonomiske veksten på 7,2 % i 2025, kritiserer opposisjonen tiltaket som en valgkampgave før parlamentsvalget i juni 2026. I tillegg må alle pensjoner og sosiale ytelser siden april utbetales kontantfritt, noe som er knyttet til cashback-programmer. Den årlige inflasjonen lå i mai 2026 på 4,2 %, noe som fortsatt utfordrer kjøpekraften til de økte pensjonene.

Armenia revolusjonerer arbeidsmarkedet: Regjeringen avskaffer aldersgrensen på 65 år for statsansatte, som et direkte svar på demografiske utfordringer og mangel på faglært arbeidskraft. Denne reformen, basert på en ny lov, gjør det mulig for erfarne arbeidstakere å forbli i arbeidslivet og skal styrke den krympende yrkesaktive befolkningen. Mens den årlige inflasjonen i mai sank til 4,2 prosent, sliter husholdningene fortsatt med stigende matvarepriser, som økte med 6,4 prosent. Til tross for robust økonomisk vekst på over 5 prosent, drevet av IT og bygg, merker arbeidstakere spenningen mellom moderat lønnsutvikling og vedvarende levekostnader. Den politiske omorienteringen mot EU og de tilhørende handelsusikkerhetene med Russland påvirker i tillegg den økonomiske stabiliteten for mange familier.

Som svar på Russlands nylige importrestriksjoner for armenske landbruksprodukter og konjakk, som rammer tradisjonelle eksportnæringer hardt, har EU lovet en umiddelbar hjelpepakke på over 50 millioner euro til Armenia. Moskva øker det økonomiske presset for å hindre Armenias tilnærming til Vesten, noe som setter mange entreprenører overfor eksistensielle utfordringer. Samtidig åpner regjeringens bestrebelser på å etablere nye handelsruter via "Crossroads of Peace"-initiativet og styrket EU-samarbeid, samt massive investeringer og skatteinsentiver i høyteknologisektoren, for nye vekstmuligheter og tvinger selvstendig næringsdrivende til strategisk omstilling.

Armenia nekter fortsatt LGBTQ+-samfunnet grunnleggende rettslig beskyttelse: En omfattende antidiskrimineringslov som eksplisitt inkluderer seksuell orientering og kjønnsidentitet, eksisterer ikke, til tross for at den har vært diskutert i over et tiår og internasjonale organer gjentatte ganger har krevd dette. Dette lovgivningsmessige tomrommet preger minoritetenes hverdag dypt, som dokumentert i Pink Armenias årsrapport av 15. mai 2026. Den politiske årsaken ligger i regjeringens manglende vilje til å integrere sivilsamfunnets anbefalinger i et lovforslag, samt den vedvarende instrumentaliseringen av LGBTQ+-temaer av politiske aktører for å diskreditere motstandere. Dette skaper et klima der diskriminering og vold er dagligdags, fra jobbsøking til interaksjoner med statlige institusjoner. Rettssystemet svikter ofte i å anerkjenne homofobe eller transfobe motiver ved lovbrudd, da disse ikke regnes som skjerpende faktorer i straffeloven. Selv den nyeste "Gender Policy Strategy and Action Plan 2025–2028", som ble vedtatt i april, unngår eksplisitt å inkludere disse beskyttelsesgrunnlagene. Mens internasjonale partnere som EU og Europarådet under et toppmøte i Jerevan i mai 2026 understreker viktigheten av menneskerettigheter, forblir den armenske LGBTQ+-befolkningsgruppen uten de nødvendige rettslige virkemidlene for effektivt å forsvare seg mot diskriminering og hat.

Armenia omformer sin innvandringspolitikk: Fra 1. november 2026 avskaffes det populære 10-årige spesialpasset, og erstattes av et digitalisert system. Denne omfattende reformen av Pashinyan-regjeringens "loven om utlendinger" innfører en dedikert krav om arbeidsvisum før innreise, noe som avslutter den tidligere praksisen med å reise inn som turist og deretter søke om arbeidstillatelse. I tillegg innføres en årlig kvote for utenlandsk arbeidskraft. Mens økonomien blomstrer med 7,1 % BNP-vekst i første kvartal 2026, må expats og innvandrere forberede seg på økte gebyrer for permanente oppholdstillatelser fra 2027 og strengere rapporteringsplikter ved lengre fravær.