Belgia Valgmålinger, partibarometer og oppslutning i dag

Belgia kjemper for tiden med stigende levekostnader: Den årlige inflasjonsraten klatret i mai 2026 til 4,08 prosent, det høyeste nivået siden januar 2025. Drivkreftene er primært økte energipriser samt høyere utgifter til bolig, felleskostnader og transport. Samtidig avtar den økonomiske veksten, primært på grunn av svakere privat kjøpekraft. Årsaken er et vedvarende høyt budsjettunderskudd, som nådde 5,2 % av BNP i 2025 og forblir kritisk også i 2026. Regjeringen utarbeidet i november 2025 en omfattende sparepakke for 2026, som omfatter pensjonsreformer, reintegrering av langtidssyke i arbeidsmarkedet og justeringer av merverdiavgiften på visse produkter. Men situasjonen forverres: Finansminister Vincent Van Peteghem advarte nylig om at ytterligere 7 milliarder euro må finnes gjennom innsparinger eller økte inntekter innen 2029 for å stabilisere budsjettet.

Belgia strammer drastisk inn sin migrasjonspolitikk, noe som fører til en betydelig nedgang i asylsøknader. Regjeringen under statsminister Bart De Wever og migrasjonsminister Anneleen Van Bossuyt satser på den «strengeste migrasjonspolitikken noensinne», som fra sommeren 2025 også igjen inkluderer grensekontroller for å begrense illegal migrasjon. Til tross for synkende tall vedvarer «mottakskrisen»: Tusenvis av asylsøkere er uten tak over hodet, da regjeringen ignorerer rettslige pålegg om innkvartering. For tiden skaper også en dom mot en tidligere parlamentariker for migrasjonskritisk «hatprat» debatter om ytringsfrihet og identitet.

Belgia styrker sin geopolitiske posisjon med betydelige forsvarsinvesteringer. Nylig, den 29. mai 2026, sikret landet seg en EU-låneavtale på 8,34 milliarder euro for å modernisere sin forsvarsindustri og militærutrustning, inkludert luftvernraketter og droner. Dette tiltaket, initiert gjennom EU-programmet SAFE, reflekterer Belgias strategiske omorientering: en vending bort fra en rent EU-sentrert utenrikspolitikk mot mer nasjonal suverenitet og styrket europeisk sikkerhetssamarbeid. Internt utfordrer voksende spenninger mellom flamlendere og frankofoner den politiske enheten, noe som setter regjeringen på nye prøvelser.

Belgia navigerer gjennom turbulente politiske farvann: Den føderale «Arizona-koalisjonen» under statsminister Bart De Wever, i embetet siden februar 2025, står overfor landsomfattende streiker og protester mot sine ambisiøse spare- og reformplaner. Parallelt hersker det et enestående politisk vakuum i hovedstadsregionen Brussel: I over 600 dager har regionen operert uten en valgt regjering, en trist verdensrekord i fredstid. Denne unnlatelsen skyldes det ekstremt fragmenterte politiske landskapet og dype språklige samt ideologiske skiller, som umuliggjør en regjeringsdannelse i regionalparlamentet og lammer metropolens handlekraft.

Belgia gjennomfører en bemerkelsesverdig vending i sin energipolitikk: Regjeringen stopper nedbyggingen av alle atomkraftverk og forhandler om statlig overtakelse av disse fra energikonsernet Engie. Dette markerer et brudd med atomkraftutfasingen som ble vedtatt i 2003. Statsminister Bart De Wever presser på for dette skrittet for å sikre en trygg, rimelig og uavhengig energiforsyning fra fossile importer. Omleggingen er en reaksjon på Belgias økende avhengighet av strømimport, forårsaket av den gradvise nedbyggingen av kjernekraftkapasiteten og volatiliteten i fornybar energi. Forhandlingene skal være avsluttet innen oktober 2026, og bygging av nye kjernekraftverk er også et tema.

Belgia opplever for tiden betydelige sosiale spenninger, drevet av omfattende reformer som setter sosial fred og generasjonsrettferdighet på prøve. Nylig protesterte titusenvis av borgere i Brussel mot regjeringens sparetiltak og pensjonsplaner. Den føderale «Arizona-koalisjonen» driver frem en omfattende pensjonsreform som gradvis hever den lovbestemte pensjonsalderen og skaper insentiver for lengre arbeid. I tillegg ble den tidligere tidsubegrensede arbeidsledighetshjelpen begrenset til maksimalt to år. Disse tiltakene skal avlaste statskassen og øke sysselsettingsgraden. Fagforeninger og opposisjonen kritiserer imidlertid sterkt den manglende sosiale dialogen og ser en ulempe for arbeidstakere, pensjonister og kvinner, noe som ytterligere fyrer opp under generasjonskonflikten og truer det sosiale samholdet.

Tusenvis av belgiske studenter, elever og lærere protesterte 6. juni i Brussel mot en planlagt økning av studieavgiftene med 35 % i Føderasjonen Wallonia-Brussel. Fra studieåret 2026-2027 skal de årlige avgiftene stige fra 835 euro til 1 194 euro. Dette drastiske spareprogrammet fra den regionale regjeringen rammer unge mennesker hardt, som allerede kjemper med stigende levekostnader, spesielt for bolig. Samtidig strammes reglene for ikke-EU-studenter inn fra 1. juni: De må nå oppnå minst 60 ECTS-poeng i løpet av de to første årene for ikke å miste oppholdsretten. Disse tiltakene har som mål å forhindre misbruk av studentstatus, men kan likevel skremme bort talentfulle internasjonale studenter.

Belgia opplever en forverret boligmangel: Antall byggetillatelser for nye boenheter sank nasjonalt med 10,9 prosent i februar 2026 sammenlignet med måneden før, og i Wallonia med hele 23,6 prosent. Denne nedgangen forverrer den allerede anspente situasjonen for familier og enslige forsørgere, som i økende grad kjemper om rimelige boliger. Den flamske regjeringen reagerer riktignok med en plan for 56 000 ekstra sosialboliger innen 2042, men ventelistene omfatter allerede 215 337 familier. Politiske kritikere anklager regjeringen for stillstand, mens husleiene stiger og drømmen om egen bolig forblir uoppnåelig for mange. Til tross for regionale initiativer for barnepass og stabile familieytelser, som fødselsbonuser på opptil 1 395,02 euro i Brussel, undergraver boligkrisen den finansielle stabiliteten i mange husholdninger.

Belgias pensjonister og eldre generasjoner står overfor dyptgripende endringer: I slutten av mai 2026 vedtok Representantkammeret en omstridt pensjonsreform. Fra 1. januar 2027 truer en «pensjonsmalus» alle som går av med pensjon tidlig med mindre enn 35 yrkesår og 156 arbeidsdager per år, noe som reduserer pensjonsutbetalingene deres. Samtidig innføres en «pensjonsbonus» for å belønne lengre arbeid utover den lovbestemte pensjonsalderen. Disse tiltakene, som er en del av et mer omfattende regjeringsprogram for systemets finansielle bærekraft, påvirker også pensjonsberegningen for offentlig ansatte og fjerner tidligpensjon for visse yrkesgrupper. Fagforeninger og venstrepartier protesterer voldsomt og varsler konstitusjonelle søksmål, da de anser reformen som sosialt urettferdig og ser den som spesielt ufordelaktig for kvinner som jobber deltid. I tillegg begrenser den nye «Centenindex»-ordningen fra juni 2026 full lønns- og pensjonsindeksering til 2 000 euro brutto per måned, noe som kun delvis tilpasser høyere pensjoner til inflasjonen. Levekostnadene, spesielt for bolig og mat, forblir høye i 2026, mens helsebudsjettet er underlagt kutt.

Inflasjonen i Belgia nådde 4,08 % i mai 2026, det høyeste nivået siden januar 2025, og tærer massivt på kjøpekraften. Parallelt struper regjeringen den automatiske lønnsindekseringen over 4 000 euro brutto månedslønn og kutter gradvis arbeidsledighetstrygden fra 2026. Disse skrittene, som er en del av et omfattende spareprogram for å sanere budsjettet og overholde EUs underskuddsregler, belaster den brede middelklassen og skaper bekymring for den finansielle stabiliteten i mange husholdninger.

Siden 1. mai 2026 har Belgias merverdiavgiftsreform snudd opp ned på regnskapsføringen: Den tidligere kontokurrentkontoen viker for en provisjonskonto, og refusjonskrav behandles nå sentralt via MyMinfin. Denne omleggingen tvinger entreprenører og selvstendig næringsdrivende til umiddelbart å tilpasse sine prosesser. Parallelt strammes betingelsene for den reduserte selskapsskattesatsen på 20 % fra 2026, inkludert en hevet minimumsgodtgjørelse på 50 000 euro for daglige ledere. For eiendomsbesittere signaliserer markedet, til tross for stigende renter, fortsatt kjøpsaktivitet, drevet av investorer og unge kjøpere. Regjeringen forsøker å styrke konkurranseevnen gjennom arbeidsmarkedsreformer, for eksempel ved utvidede trygdereduksjoner for de fem første nyansettelsene fra juli 2026. Men høye energi- og arbeidskostnader demper fortsatt stemningen i mange bedrifter.

Belgia falt til fjerdeplass på den europeiske LGBTQ+-rettighetsrangeringen, et tydelig tegn på stagnerende fremgang og økende usikkerhet. I syv år har regjeringen ignorert en forfatningsdomstolskjennelse som krever juridisk anerkjennelse av ikke-binære personer, noe som etterlater denne gruppen i et juridisk vakuum. Samtidig forblir netthat mot LGBTQ+-samfunnet stort sett ustraffet, selv om aktuelle rapporter dokumenterer en økning i homofob og transfob vold. Denne politiske passiviteten og manglende håndhevelsen skaper et fiendtlig klima som massivt påvirker hverdagen til de berørte, undergraver deres sikkerhet og forsinker full likestilling. Folk på bakken merker hvordan politikkens unnlatelse eroderer deres rettigheter.

Belgias parlament har, med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2025, vedtatt et mer attraktivt skatteregime for expats, som øker den skattefrie satsen til 35 % av bruttoinntekten og opphever taket på 90 000 euro. Denne reformen har som mål å styrke Belgias konkurranseevne når det gjelder å tiltrekke seg internasjonale fagfolk, og å senke minstelønnen for kvalifisering til 70 000 euro. Men mens høyt kvalifiserte arbeidstakere drar nytte av disse skattefordelene, vanskeliggjør andre politiske beslutninger livet for mange innvandrere. Avgiftene for statsborgerskap steg drastisk til 1 000 euro, og familiegjenforening ble strammet inn med høyere inntektskrav og en hevet minstealder på 21 år for partnere. Fra sommeren 2025 planlegger regjeringen dessuten grensekontroller mot irregulær migrasjon. Disse divergerende strategiene viser Belgias spagat mellom økonomisk åpenhet og restriktiv migrasjonspolitikk, som direkte preger hverdagen til de ulike befolkningsgruppene.