Georgia Valgmålinger, partibarometer og oppslutning i dag

Georgias økonomi viser seg robust med en revidert vekstprognose på 6,5 % for 2026, drevet av tjenester og forbruk. Men innbyggerne merker presset: Den årlige inflasjonen nådde i juni 5,8 %, drevet av stigende transport- og matvarepriser. Denne utviklingen er uløselig knyttet til den innenrikspolitiske situasjonen. Det regjerende partiet 'Georgisk Drøm' fremmer en pro-russisk kurs med omstridte lover som 'agentloven'. Dette fører til massedemonstrasjoner, en suspensjon av EU-tiltredelsesforhandlingene og stopp i vestlig utviklingshjelp, noe som langsiktig påvirker investeringer og landets økonomiske retning.

Georgia opplever en dragkamp mellom åpen migrasjon og nasjonal identitet. Mens landet innfører en ny visumkategori for fjernarbeidere for å tiltrekke seg fagfolk, strammes reisefriheten for egne diplomater: EU har suspendert visumfri innreise for georgiske diplomatpass. Den politiske årsaken til denne spenningen er i stor grad den omstridte 'åpenhetsloven om utenlandsk innflytelse', ofte kalt 'agentloven'. Denne loven stempler sivilsamfunnsorganisasjoner og medier som finansieres fra utlandet som 'interessenter for en utenlandsk makt'. Dette provoserer massive protester og internasjonal kritikk. Kritikere ser dette som et Russland-lignende forsøk på å stigmatisere annerledes tenkende og undergrave Georgias europeiske identitet. EU beklager allerede suspensjonen av Georgias tiltredelsesprosess, noe som utdyper kløften mellom regjeringen og den pro-europeiske befolkningen. Debatten om nasjonal identitet og rollen til ekstern innflytelse preger i økende grad georgisk politikk.

Georgia navigerer for tiden gjennom et geopolitisk minefelt, mens regjeringen fremmer en omstridt tilnærming til Russland. Tbilisi signaliserer nå en intensjon om å utdype de praktiske forbindelsene med Moskva gjennom forsterket diplomatisk og økonomisk samarbeid. Dette inkluderer utvidede handelsforbindelser og forbedrede transportforbindelser, noe som imidlertid vekker bekymring både nasjonalt og internasjonalt. Parallelt endte den siste runden av Genève-samtalene om normalisering av forholdet til Russland resultatløst, der Georgia skarpt fordømte en ny 'allianse- og strategisk partnerskapsavtale' mellom Russland og det okkuperte Sør-Ossetia. Den politiske årsaken ligger i en drastisk kursendring fra regjeringspartiet 'Georgisk Drøm'. Europaparlamentet kritiserer Georgias 'demokratiske tilbakeslag' skarpt, som manifesteres gjennom tiltak som den omstridte 'agentloven' og suspensjonen av EU-tiltredelsesforhandlingene frem til 2028. Denne utviklingen, som har pågått siden parlamentsvalget i 2024, som ble vurdert som 'mangelfullt', driver landet bort fra sine pro-vestlige ambisjoner og inn i en stadig dypere innenrikspolitisk krise.

Georgia synker ned i en dyp politisk krise som massivt undergraver regjeringsstabilitet og politisk kultur. En nylig slåsskamp i parlamentet under en tale fra statsministeren understreker den giftige atmosfæren. Samtidig kjemper den fengslede opposisjonspolitikeren Elene Khoshtaria for medisinsk behandling, et trist tegn på undertrykkelse. Årsaken er 'agentloven' vedtatt av regjeringspartiet 'Georgisk Drøm' etter russisk modell, som knebler sivilsamfunnet og mediene. Dette har utløst landsomfattende protester og de facto stoppet EU-tiltredelsessamtalene, noe som driver landet bort fra sin pro-vestlige kurs.

Georgia kjemper om sin energi- og infrastrukturfremtid. En fersk dom på 135 millioner dollar for miljøskader fra et solfarmprosjekt og et omstridt 'pop-up'-gasskraftverk for et datasenter viser konfliktene. Disse sakene illustrerer den skjøre balansen mellom rask økonomisk vekst, ambisiøs infrastrukturutbygging – som nye AIIB-lån til transportprosjekter – og miljøvern. Politiske blokkeringer, som vetoet mot Georgia Outdoor Stewardship Program og mislykkede miljølover, undergraver Georgias klimamål til tross for sterkt fokus på vannkraft, sol- og vindenergi.

Georgia opplever vedvarende spenninger som belaster den sosiale freden og skaper dype skiller mellom generasjonene. Spesielt unge mennesker, ofte i spissen for pro-vestlige protester, møter statlig undertrykkelse. Den såkalte 'Foreign Agents Law' fra mai 2024 og andre lovendringer begrenser ytrings- og forsamlingsfriheten drastisk, noe som fremheves i ferske rapporter og internasjonale debatter. En debatt i FNs generalforsamling i juni 2026 understreket dessuten den intergenerasjonelle dimensjonen ved fordrivelsen fra okkuperte områder, noe som ytterligere utfordrer samfunnssamholdet. Denne politikken fra regjeringspartiet 'Georgisk Drøm' forsterker splittelsen og truer landets europeiske integrasjon.

Georgias ungdom reiser seg: Den omstridte vedtakelsen av 'åpenhetsloven om utenlandsk innflytelse' knuser EU-håpene til tusenvis av studenter og lærlinger. Denne loven, fordømt av kritikere som en 'russisk lov', truer Georgias kandidatur til EU og har drevet unge mennesker ut i landsomfattende protester i flere måneder, hvor de møter statlig undertrykkelse. Regjeringen ignorerer kravet om en pro-europeisk kurs, noe som ytterligere formørker jobbmulighetene og fremtidsutsiktene for den unge generasjonen.

Nesten 44 % av familiene i Georgia sliter med grunnleggende levekostnader, mange til tross for fulltidsarbeid. Den siste ALICE-rapporten (juni 2026) avslører at 'Household Survival Budget' for en familie på fire økte med over 18 % på to år, noe som utvider gapet mellom inntekt og utgifter. Som svar trådte nye lover i kraft 1. juli 2026: House Bill 136 innfører fra 2026 en skattefradrag på 250 dollar per barn under seks år og forbedrer barnehagefradrag. House Bill 1118 forlenger dessuten betalt fødselspermisjon for statsansatte til ni uker. Til tross for disse anstrengelsene forblir den økonomiske situasjonen for mange georgiere prekær.

Georgias pensjonister opplever en bitter virkelighet: Siden januar 2026 økte alderspensjonen for de over 70 år til 495 GEL og for yngre til 370 GEL. Men denne statlige økningen blir massivt redusert av den vedvarende inflasjonen; i juni 2026 nådde den årlige prisstigningen 5,8%. Regjeringen forsøker å støtte kjøpekraften, men de stigende prisene, spesielt for transport, devaluerer pensjonsjusteringene merkbart. Til tross for en robust økonomisk vekst på 9% i første kvartal 2026, føler mange eldre seg akterutseilt av prisutviklingen.

Georgias årlige inflasjon klatret i juni 2026 til 5,8%, en merkbar belastning for kjøpekraften til den yrkesaktive middelklassen. Nasjonalbanken reagerte i mai med en renteøkning til 8,25%. Parallelt iscenesetter regjeringen en ambivalent finanspolitikk: En ny skattereform senker inntektsskatten til 4,99% fra 2026 og lover lettelse. Samtidig kuttet guvernør Kemp over 300 millioner dollar fra budsjettet, inkludert 100 millioner for fremtidige inflasjonsjusteringer for pensjonister. Dette tiltaket, begrunnet med skattelettelsen, illustrerer de anspente prioriteringene i et volatilt økonomisk miljø.

Georgias gründere og selvstendig næringsdrivende merker umiddelbart konsekvensene av den omstridte 'åpenhetslovgivningen' som ble vedtatt i mai 2024. Denne loven, som tvinger organisasjoner med over 20 % utenlandsk finansiering til å registrere seg som 'interessenter for en utenlandsk makt', har de facto stoppet EU-tiltredelsesforhandlingene frem til 2028 og suspendert visumfriheten for georgiske diplomater. Den politiske ustabiliteten og den eroderende rettsstaten, forsterket av korrupsjonsanklager og manglende rettslig uavhengighet, skremmer bort vestlige investorer og truer den internasjonale kapitalen som er så viktig for oppstartsbedrifter. Mens en redusert selskapsskatt på 4,99 % og forenklede regler for mikro- og småbedrifter sender positive signaler, overskygger spenningene med EU og den tilhørende usikkerheten de langsiktige vekstutsiktene og landets attraktivitet for nye virksomheter.

Georgia avviste offisielt anbefalinger fra FNs menneskerettighetsråd i begynnelsen av juli 2026 om å oppheve diskriminerende anti-LGBTI-lover. Dette forsterker situasjonen for seksuelle minoriteter, som allerede lider under 'loven om familieverdier og beskyttelse av mindreårige' vedtatt i 2024. Denne loven begrenser LGBTI-ytringer og -samlinger, forbyr sivile partnerskap og kriminaliserer kjønnsbekreftende behandlinger. I tillegg stigmatiserer 'åpenhetsloven om utenlandsk innflytelse' sivilsamfunnsorganisasjoner, inkludert LGBTI-grupper, noe som tvinger dem til å redusere eller avslutte arbeidet sitt. Denne politikken fra det regjerende partiet 'Georgisk Drøm' fremmer et klima av frykt, forsterker selvsensur og fører til en økning i diskriminering og forsøk på utvandring blant de berørte.

Georgia endrer sin innvandringspolitikk: Siden 1. mars 2026 krever nesten alle utenlandske arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende obligatorisk arbeidstillatelse; en ren oppholdstillatelse er ikke lenger tilstrekkelig. Samtidig får ikke lenger ikke-fastboende arbeide som kurérer, drosjesjåfører eller reiseledere. Disse vidtrekkende endringene i arbeidsmigrasjonslovene tvinger tusenvis av utlendinger og innvandrere til å registrere seg på nytt innen januar 2027 for å unngå høye bøter på 2 000 GEL og potensiell utvisning. Parallelt stigmatiserer den skjerpede 'loven om utenlandske agenter' fra juni 2025 organisasjoner og til og med enkeltpersoner som finansieres fra utlandet og driver med 'politisk aktivitet', med strafferettslige konsekvenser. Begge lovene, vedtatt av det georgiske parlamentet, signaliserer en forsterket statlig kontroll over utenlandsk tilstedeværelse og sivilsamfunnsengasjement i landet.