Hellas Valgmålinger, partibarometer og oppslutning i dag

Hellas' økonomi viser seg motstandsdyktig: I første kvartal 2026 vokste bruttonasjonalproduktet med 2,0 prosent sammenlignet med året før, drevet av forbruk og eksport. Men levekostnadene belaster fortsatt innbyggerne sterkt. Inflasjonen nådde i april 2026 en verdi på 4,6 prosent, betydelig over eurosonens gjennomsnitt. Hovedårsaken er globale kriser som Midtøsten-konflikten, som driver energi- og matvareprisene i været, forsterket av oligopolistiske strukturer i landet. Regjeringen reagerer med en rekke tiltak: I april ble minstelønnen hevet med 4,5 prosent. I tillegg ble det allerede i mars innført pristak for drivstoff og viktige matvarer frem til utgangen av juni 2026, flankert av subsidier for diesel og et «Fuel Pass» for å avlaste husholdningene. Ytterligere energistøtte vurderes for tiden. Et positivt signal er EU-kommisjonens beslutning fra 3. juni 2026 om å fjerne Hellas fra listen over land med makroøkonomiske ubalanser etter 16 år, noe statsminister Mitsotakis betegnet som et «historisk vendepunkt». Dette gjenspeiler den forbedrede budsjettsituasjonen og den stabile veksten, men kampen mot prisstigningen forblir en sentral politisk oppgave.

Hellas skjerper sin migrasjonspolitikk drastisk, samtidig som landet står overfor en økning i ankomster, spesielt på Kreta. Migrasjonsminister Thanos Plevris varslet «svært harde tiltak» i lys av over 600 nyankomne på én dag, inkludert etablering av lukkede mottakssentre i Chania og Heraklion. Denne utviklingen sammenfaller med den forestående ikrafttredelsen av den nye europeiske asyl- og migrasjonspakten 12. juni 2026. Loven skal muliggjøre raskere asylprosedyrer og utvisninger for å skille mellom beskyttelsestrengende og personer uten oppholdsrett. Parallelt granskes Hellas av Den europeiske påtalemyndigheten, som etterforsker korrupsjonsanklager om påstått misbruk av EU-midler til flyktningmottak. Hellas' rolle som EUs ytre grense blir fundamentalt redefinert av disse dynamikkene og implementeringen av den nye pakten.

Hellas befester sin rolle som en strategisk pilar i en krisepreget region og navigerer dyktig gjennom komplekse geopolitiske farvann. For tiden tegner det seg en bemerkelsesverdig avspenning i forholdet til Tyrkia: Begge NATO-partnerne har innledet en ny æra med samarbeid for å redusere historiske spenninger og fremme dialog. Dette følger etter år med rivalisering, spesielt om maritime rettigheter og energiressurser i det østlige Middelhavet. Parallelt fordyper Athen sin forsvarsallianse med USA, som utvider sin troppsnærvær på strategiske steder som Alexandroupolis og Souda Bay. Dette forsterkede partnerskapet er en direkte konsekvens av gresk engasjement for å øke forsvarsutgiftene og posisjonere seg som en pålitelig alliert. Samtidig utfordrer økende migrasjonstall, spesielt fra Libya til Kreta, regjeringen til strengere tiltak, inkludert planlegging av lukkede mottakssentre og samtaler om eksterne «retursentre» innenfor rammen av en ny EU-migrasjonspolitikk. Denne utviklingen er en reaksjon på det vedvarende presset på EUs ytre grenser og frykten for en gjentakelse av migrasjonskrisen i 2015.

Hellas demonstrerer vedvarende regjeringsstabilitet. EU løslot landet etter 16 år fra makroøkonomisk overvåking, et tydelig tegn på økonomisk bedring og styrket tillit. Parallelt igangsetter Mitsotakis-regjeringen en omfattende grunnlovsreform, som den presenterer som en «veikart for modernisering» av det politiske systemet. Prosjektet møter imidlertid skarp motstand fra opposisjonen. Kritikere frykter en svekkelse av den offentlige dialogen og mediepåvirkning. Denne spenningen mellom stabilitetsbestrebelser og opposisjonell skepsis preger den nåværende politiske kulturen, mens nye politiske krefter som ELAS-partiet til tidligere statsminister Tsipras aktivt omformer landskapet.

Hellas navigerer for tiden gjennom en kompleks energiovergang, preget av ambisiøse miljømål og geopolitiske interesser. Landet utvider nå sine marine verneområder betydelig, dobler de beskyttede farvannene til 36 prosent og overgår dermed EUs krav. Samtidig forbyr Athen bunntrålfiske i nasjonale marineparker og innfører strenge soneregler for fornybar energi, som forbyr solcelleanlegg i Natura-områder og skoger, samt vindparker i høyder over 1200 meter. Parallelt med disse klimatiltakene driver regjeringen en kontroversiell strategi for å utvikle Hellas til et regionalt gassknutepunkt. Dette prosjektet, som omfatter bygging av nye gasskraftverk og import av flytende naturgass (LNG) med amerikansk støtte, står i strid med landets egne klimamål og reduksjonen av klimagassutslipp. Mens utfasingen av kull skrider frem, kritiserer EU-kommisjonen den vedvarende avhengigheten av fossile brensler og maner til økte investeringer i energilagring. Samtidig driver landsomfattende infrastrukturprosjekter, spesielt på Kreta og i byområder, moderniseringen av landet fremover.

Hellas opplever økende spenninger mellom generasjonene. Nylig protesterte pensjonister over hele landet, da pensjonene deres knapt strekker til i ti dager gitt eksploderende levekostnader. Denne nøden tilspisser seg, mens boligmarkedet, også drevet av «Gullvisum»-ordningen for investorer, i økende grad presser unge mennesker ut av byene. Den politiske årsaken ligger i regjeringens vedvarende kritiserte sosialpolitikk, hvis annonserte støttetiltak av pensjonistorganisasjoner betegnes som utilstrekkelige. Til tross for planer om å bekjempe den demografiske krisen og styrke familier, understreker protestene og det anspente boligmarkedet utfordringene med å sikre sosial fred på tvers av alle aldersgrupper.

Gresk ungdom står overfor en paradoksal virkelighet: Mens regjeringen strammer inn høyere utdanning, eksploderer levekostnadene. Siden januar 2026 har utdanningsdepartementet fjernet over 300 000 inaktive studenter fra universitetene for å øke den akademiske kvaliteten og forkorte studietiden. Samtidig skjøt leieprisene i været med rundt 8 prosent nasjonalt, langt over inflasjonsraten. En gjennomsnittlig toromsleilighet koster nå 640 euro, i Athens toppområder ofte over 1 000 euro, noe som raskt spiser opp den nylig hevede minstelønnen på 920 euro. Denne politikken tvinger unge mennesker til raskere fullføring av studier i et dyrere miljø, mens arbeidsmarkedet for 15- til 24-åringer fortsatt viser en arbeidsledighet på 18,4 prosent. Reformene sikter mot effektivitet, men for mange betyr dette en skjerpet kamp for eksistens og fremtid.

Greske familier og enslige forsørgere mottar innen utgangen av juni en engangsutbetaling på 150 euro per barn i barnetrygd, en direkte regjeringshandling mot de økende levekostnadene. Denne støtten, som når rundt 80 prosent av familier med barn, supplerer det utvidede bostøtteprogrammet som betydelig hever inntektsgrensene for å avlaste flere husholdninger – for enslige forsørgere stiger for eksempel terskelen til 39 000 euro pluss 5 000 euro per barn. Disse initiativene er en reaksjon på en eskalerende boligkrise: Leieprisene steg med 10,1 prosent i 2025, og i Athen sluker en ettromsleilighet i gjennomsnitt 70,2 prosent av en gjennomsnittlig månedslønn. Regjeringen forsøker å redusere presset gjennom målrettede sosiale ytelser og skattelettelser, mens boligmarkedet fortsatt lider under mangel på tilbud og høy etterspørsel.

Greske pensjonister opplever fra januar 2026 en pensjonsøkning på 2,4 prosent, noe som avlaster millioner av husholdninger og gir opptil 32 euro ekstra per måned. Denne justeringen er en del av statsbudsjettet for 2026, som har som mål å gi varig inntektsstøtte. Spesielt relevant er den delvise ikke-medregningen av pensjonsøkninger på den såkalte «personlige differansen», en gammel byrde fra tidligere sparetiltak, hvis fullstendige avskaffelse er planlagt for 2027. Mens tilbakebetalinger for 345 000 pensjonister startet i slutten av mai, forblir offentlig helsevesen en økonomisk hindring for mange, da høye egenandeler ofte er nødvendige og systemet er underfinansiert.

Gresk middelklasse kjemper med en prognostisert inflasjonsrate på 3,7 prosent i 2026, som merkbart uthuler realinntekten. Selv om regjeringen siden januar 2026 har innført omfattende skattelettelser for inntekter mellom 10 000 og 40 000 euro for å styrke kjøpekraften, demper eksploderende energipriser denne lettelsen. Samtidig vekker en omstridt arbeidsrettsreform oppsikt: For å møte personalmangel, spesielt i turismen, er 13-timers arbeidsdager og seksdagersuke offisielt mulig siden 2026. Kritikere frykter en uthuling av arbeidstakervernet og en økt belastning for yrkesaktive. Disse tiltakene, ifølge regjeringen, skal stabilisere økonomien til tross for global usikkerhet og støtte veksten på 1,8 prosent.

Greske selvstendig næringsdrivende kjemper hardt mot flatbeskatningen som ble innført i 2024. Denne ordningen beskatter dem basert på en fiktiv minsteinntekt, uavhengig av faktiske inntekter, og tvinger mange småbedriftseiere til å legge ned virksomheten. Regjeringen forsvarer loven som et middel mot skatteunndragelse og rapporterer merinntekter på over 400 millioner euro, men holder fast ved grunnprinsippet. Parallelt senker Athen inntektsskattesatsene for alle borgere fra 2026 og lemper på ENFIA-reglene for eiendomseiere.

Hellas' Høyesterett bekreftet i mars 2026 grunnlovsmessigheten av «ekteskap for alle» og adopsjonsretten for likekjønnede par, og avviste dermed konservative klager. Denne banebrytende avgjørelsen befester reformen som ble vedtatt i februar 2024, og som gjør Hellas til det første overveiende ortodokse landet med full ekteskapslikhet. Regjeringen gjennomførte loven til tross for sterk motstand fra den innflytelsesrike gresk-ortodokse kirken, som kalte det en «satanisk handling». For LGBTQ+-samfunnet betyr dette et viktig skritt mot full rettslig likestilling. Minoriteter, som den ikke-anerkjente tyrkiske minoriteten eller romfolket, kjemper imidlertid fortsatt med diskriminering og manglende offisiell anerkjennelse.

Hellas' migrasjonspolitikk er i endring: Den nye loven 5275/2026, i kraft siden februar 2026, forenkler lovlig innvandring med en enkelt arbeids- og oppholdstillatelse for å tiltrekke seg faglærte. Samtidig strammer regjeringen inn kursen mot irregulær migrasjon: Etter drastisk økte ankomster på Kreta vil lukkede mottakssentre etableres fra juni i henhold til EUs asylpakt, og sosiale ytelser for asylsøkere kuttes. For digitale nomader gjelder dessuten: Visumsøknader må obligatorisk sendes inn fra utlandet før innreise. Økende leiepriser belaster expats og innvandrere ytterligere.