Kommounistikó: Dataanalyse, aktuelle meningsmålinger og politiske posisjoner

KKEs verdensbilde er forankret i historisk materialisme. De forstår politikk som en klassekamp mellom proletariatet og borgerskapet. I deres analyse betraktes staten som et instrument for den herskende klassen, som må erstattes gjennom en revolusjonær omforming. Sentralt står felles eierskap til produksjonsmidlene og en sentralisert planøkonomi. KKE avviser reformisme og insisterer på uforenligheten av klasseinteresser, og ser seg selv som arbeiderklassens spydspiss.

KKE krever et radikalt brudd med internasjonale allianser som EU og NATO, som de betrakter som imperialistiske verktøy. Deres agenda inkluderer nasjonalisering av nøkkelindustrier, betydelige lønnsøkninger og utvidelse av velferdsstaten, samtidig som statsgjelden slettes. De retter seg primært mot industriarbeidere, usikre arbeidstakere og bønder. I hverdagen mobiliserer de, gjennom sin nærhet til fagbevegelsen (PAME), til streiker og masseprotester mot privatiseringer og innstrammingstiltak.

Innenfor det greske systemet fungerer KKE som en konsekvent opposisjonsmakt som kategorisk avviser koalisjoner med borgerlige eller sosialdemokratiske partier. De bruker parlamentet primært som en arena for sin agitasjon, men ser den virkelige politiske endringen i utenomparlamentarisk mobilisering og massekamp. Deres forhold til rettsstaten er preget av mistillit, da de betrakter dens institusjoner som voktere av kapitalistiske forhold og søker å overvinne den eksisterende orden.