Sittende regjering uten parlamentarisk flertall
I den aktuelle valgtrenden får regjeringspartiene i Island 44,4% av mandatene.
For å gjøre partiene sammenlignbare, indikerer symbolene partienes politiske retning. Kategoriene er ment som en grov inndeling for en rask oversikt. Mer detaljert informasjon om de politiske standpunktene finner du på partienes egne sider.
I den aktuelle valgtrenden får regjeringspartiene i Island 44,4% av mandatene.
+4,7 fremgang de siste 90 dagene
-0,6 nedgang de siste 30 dagene
Neste Parlamentsvalg i Island finner etter all sannsynlighet sted i 2029.
Få de nyeste meningsmålingene og trendene alltid direkte i Google-søket ditt.
Størst på PolitPros ferske valgtrend for Parlamentsvalg i Island er Samfylkingin med 25,8%. Deretter følger Sjálfstæðisflokkurinn med 24,6%, Miðflokkurinn med 14,8%, Viðreisn med 11,7%, Framsóknarflokkurinn med 6%, Vinstri græn med 5%, Flokkur fólksins med 4,8%, Sósíalistaflokkur Íslands med 4,1% og Píratar med 3%. Andre partier oppnår 0,2% av stemmene.
Den nåværende koalisjonen i Island får kun 44,4% av mandatene og ville dermed mistet sitt flertall. Dette signaliserer et tydelig skifte i det politiske landskapet: En allianse bestående av Samfylkingin, Viðreisn og Flokkur fólksins kunne ikke ha fortsatt sitt regjeringsarbeid slik situasjonen er nå.
PolitPros valgtrend er mer enn bare et øyeblikksbilde. Vi samler data fra alle relevante meningsmålingsinstitutter til et vektet gjennomsnitt for Parlamentsvalg i Island. Siden det klassiske partibarometeret ("hva ville du stemt dersom det var valg i morgen?") svinger ut fra metodikk, gir vår valgtrend et statistisk solid grunnlag. Den jevner ut kortsiktige utslag og synliggjør den reelle politiske dynamikken over tid.
Ved å kombinere flere datakilder minimerer vi risikoen for tilfeldige utslag. Enhver undersøkelse har en statistisk feilmargin (som regel mellom 1,5 % og 3 %). Vår analyse for Island viser presist om et partis fremgang er en varig utvikling eller om det bare ligger innenfor den statistiske usikkerheten til et enkelt institutt.
Beregningen følger en gjennomsiktig matematisk modell: Ferske målinger vektes tyngre enn eldre data. I tillegg tar vi hensyn til instituttenes historiske treffsikkerhet for å korrigere for metodiske skjevheter. Resultatet er en valid trendlinje som gir et nøyaktig bilde av partisystemet i Island.
Sperregrensen ved Parlamentsvalg på Island er 4%.
Valgprognoser er ikke spådommer, men øyeblikksbilder preget av statistisk usikkerhet. For å gi et realistisk bilde, simulerer vi daglig 100 000 valgresultater basert på PolitPro Valgtrend, ved bruk av «Monte Carlo-metoden». I våre beregninger tar vi hensyn til typiske velgervandringer og politiske trender. Vår algoritme tester ulike scenarier – fra små forskyvninger i velgermassen til politiske overraskelser – for å fastslå partienes og koalisjonenes faktiske sjanser for suksess.
Basert på valgtrenden ville 8 partier kommet inn i parlamentet i Island: Samfylkingin med 17 representanter, Sjálfstæðisflokkurinn med 16 representanter, Miðflokkurinn med 10 representanter, Viðreisn med 8 representanter, Framsóknarflokkurinn med 4 representanter, Vinstri græn med 3 representanter, Flokkur fólksins med 3 representanter og Sósíalistaflokkur Íslands med 2 representanter.
[modules/faq.electoral-system.body]
[modules/faq.threshold.body]
[modules/faq.government-coalitions.body]
Island kjemper med eskalerende levekostnader og en vedvarende høy inflasjon. Landet regnes nå som verdens dyreste nasjon, og har passert...
Island strammer inn sin migrasjons- og grensepolitikk. Et nytt visumlovverk moderniserer Schengen-reglene, inkludert faste gebyrer og en 180-dagers oppholdstillatelse uten...
Islands geopolitiske landskap gjennomgår en fundamental endring. Landet, som lenge har stått utenfor EU, rykker nå nærmere Europa og befester...
Islands politiske landskap opplever for tiden en prøvelse: Den 29. august stemmer innbyggerne i en folkeavstemning om hvorvidt medlemskapsforhandlinger med...
Island, en pioner innen grønn energi, står overfor akutte infrastruktur- og klimadebatter. Regjeringen forsterker mobilnettet i Látrabjarg for augusts solformørkelse,...
Island kjemper for å sikre sosial fred på tvers av generasjoner, mens pensjonsreformer fyrer opp den offentlige debatten. For tiden...
Unge mennesker på Island står overfor en boligkostnadskrise: Gjennomsnittlig leie for en ettroms leilighet i Reykjavík når nesten 300 000...
Familier i Reykjavík kan puste lettet ut: Fra februar 2026 garanterer byadministrasjonen 36 timer gratis barnehageplass per uke. Denne omfattende...
Den reelle avkastningen for islandske pensjonsfond stupte til 2,6 % i 2025, en dramatisk nedgang fra 6,7 % året før....
Islands befolkning sliter med levekostnader som ligger 84 prosent over det europeiske gjennomsnittet – en verdi som har doblet seg...
Islands sentralbank hevet styringsrenten til 7,75 % i mai. Dette aggressive tiltaket har som mål å dempe den vedvarende høye...
Island befester sitt rykte som en pioner for LHBTQ+-rettigheter og rangerer i 2026 igjen som nummer tre på ILGA-Europes Rainbow...
Islands justisminister har igangsatt en gjennomgang av statsborgerskapsreglene etter at søknadene har økt med 290 % på fem år. Dette...
I PolitPro-scoren for institutter vurderer vi meningsmålingsinstituttenes pålitelighet basert på deres nøyaktighet ved valg, samt avviket fra valgtendensen. Store avvik i partienes verdier sammenlignet med valgtendelsen fører til trekk i scoren, da dette kan indikere favorisering eller ulemper for spesifikke partier. Scoren har en maksimal verdi på 100.
Det finnes frie valg, uavhengige institusjoner og omfattende politiske rettigheter.
Island scorer 75 av 100 poeng på PolitPros Demokratiscore.
Demokratiscoren har forverret seg noe de siste 10 årene.
PolitPro demokratiscore vurderer ulike aspekter ved demokratiet basert på vitenskapelige data fra prosjektet Varieties of Democracy (V-Dem). Dette internasjonale forskningsprosjektet ledes av Göteborgs universitet (Sverige) og University of Notre Dame (USA). Over 3 500 eksperter vurderer den demokratiske kvaliteten i sine land etter standardiserte kriterier. PolitPro kombinerer og utvider disse dataene for å presentere dem på en forståelig og sammenlignbar måte. Scoren går fra 0 til 100 poeng.
Parlamentet velger regjeringen, og presidenten har vanligvis kun representative oppgaver.
Valget avgjøres i kun én runde.
Etter at det offisielle valgresultatet er kunngjort, samles Alltinget til sitt første møte for å velge stortingspresident og komitémedlemmer. Et formelt tillitsvotum ved regjeringsdannelsen er ikke obligatorisk på Island; i stedet utnevnes regjeringen av presidenten så snart en stabil koalisjon er på plass. Et særtrekk er det nære forholdet mellom utøvende og lovgivende makt: Regjeringsmedlemmer forblir vanligvis aktive medlemmer av parlamentet. Det politiske arbeidet i Alltinget foregår i en svært personlig atmosfære, noe som skyldes parlamentets beskjedne størrelse.
Stemmeberettiget er alle islandske statsborgere fra 18 år. Island har tradisjonelt en svært høy valgdeltakelse, ofte over 80 %, noe som understreker landets sterke demokratiske tradisjon. Et markant trekk er muligheten for forhåndsstemming for borgere i avsidesliggende områder eller i utlandet. Den islandske velgermassen regnes som svært politisert og reagerer følsomt på temaer som fiskerettigheter, miljøvern og økonomisk suverenitet. Regionale forskjeller i stemmeadferd viser seg spesielt mellom urbane Reykjavík og de landlige kystregionene.
En militær forsvarsallianse mellom land i Europa og Nord-Amerika.
En organisasjon som arbeider for fred, sikkerhet og menneskerettigheter i Europa.
En organisasjon for rikere land som samarbeider om økonomi og utvikling.
Neste Parlamentsvalg i Island finner etter all sannsynlighet sted i 2029. Frem til da vil aktuelle meningsmålinger tjene som det viktigste barometeret for den politiske stemningen i Island.
Forskningsdata fra Universitetet i Gøteborg om demokrati. Uavhengige politikereksperter fra hele verden vurderer politiske systemer basert på vitenskapelige kriterier.V-Dem – Mangfold av demokrati
Coppedge, Michael, John Gerring, Carl Henrik Knutsen, Staffan I. Lindberg, Jan Teorell, David Altman, Fabio Angiolillo, Michael Bernhard, Agnes Cornell, M. Steven Fish, Linnea Fox, Lisa Gastaldi, Haakon Gjerløw, Adam Glynn, Ana Good God, Allen Hicken, Katrin Kinzelbach, Kyle L. Marquardt, Kelly McMann, Valeriya Mechkova, Anja Neundorf, Pamela Paxton, Daniel Pemstein, Josefine Pernes, Johannes von Römer, Brigitte Seim, Rachel Sigman, Svend-Erik Skaaning, Jeffrey Staton, Aksel Sundström, Marcus Tannenberg, Eitan Tzelgov, Yi-ting Wang, Tore Wig, and Daniel Ziblatt. 2026. "V-Dem Codebook v16" Varieties of Democracy (V-Dem)-prosjektet.
Forskningsprosjekt fra Universitetet i Gøteborg. Internasjonale statsvitere vurderer partiers politiske ståsted globalt, basert på ensartede kriterier.V-Party – Datasett for verdens partier
Staffan I. Lindberg, Nils D¨upont, Masaaki Higashijima, Yaman Berker Kavasoglu, Kyle L. Marquardt, Michael Bernhard, Holger D¨oring, Allen Hicken, Melis Laebens, Juraj Medzihorsky, Anja Neundorf, Ora John Reuter, Saskia Ruth–Lovell, Keith R. Weghorst, Nina Wiesehomeier, Joseph Wright, Nazifa Alizada, Paul Bederke, Lisa Gastaldi, Sandra Grahn, Garry Hindle, Nina Ilchenko, Johannes von R¨omer, Steven Wilson, Daniel Pemstein, Brigitte Seim. 2022. Varieties of Party Identity and Organization (V–Party) Dataset V2. Varieties of Democracy (V–Dem) Project.
Omfattende forskningsdata fra Universitetet i Bremen. Dokumenterer partier og regjeringer for politiske sammenligninger.ParlGov – Data om parlamentarisk demokrati
Döring, Holger and Philip Manow. 2024. Parliaments and governments database (ParlGov): Information on parties, elections and cabinets in established democracies.
Europas viktigste ekspertundersøkelse om partiposisjoner. Mer enn 400 statsvitere fra ulike land dokumenterer partiposisjoner basert på vitenskapelige kriterier.CHES – Chapel Hill Expert Survey
Rovny, Jan, Ryan Bakker, Liesbet Hooghe, Seth Jolly, Gary Marks, Jonathan Polk, Marco Steenbergen, and Milada Vachudova. “25 Years of Political Party Positions in Europe: The Chapel Hill Expert Survey, 1999-2024,”