Kroatia Valgmålinger, partibarometer og oppslutning i dag

Kroatia merker en avtagende økonomisk dynamikk, med vekstprognoser på rundt 2,6 prosent for 2026. Samtidig belaster høye levekostnader, drevet av vedvarende høye energi- og tjenestepriser, husholdningene massivt. Inflasjonen sank litt i mai til 5,2 prosent, men forblir på et forhøyet nivå. Regjeringen reagerer med en anti-inflasjonspakke som omfatter lønnsstopp i offentlig sektor og en overskuddsskatt for større selskaper. Men eksterne faktorer som Midtøsten-konflikten forsterker presset på energiprisene og vanskeliggjør inflasjonsbekjempelsen, noe som ytterligere reduserer borgernes kjøpekraft.

Kroatia navigerer gjennom komplekse migrasjonsdynamikker, preget av skjerpet grensekontroll og innenrikspolitiske debatter. For tiden forlenger Slovenia sine grensekontroller mot Kroatia til slutten av 2026 for å møte sikkerhetsrisikoer som terrorisme og menneskesmugling, noe som tydeliggjør de vedvarende spenningene i Schengen-området. Parallelt vedtok det kroatiske parlamentet endringer i utlendingsloven som innfører strengere regler for arbeidsmigranter, inkludert en obligatorisk språktest for forlengelse av oppholdstillatelser. En annen debatt om en beskyttelseslov kjemper for balansen mellom grensebeskyttelse og menneskerettigheter. Disse tiltakene, hovedsakelig påvirket av EUs migrasjons- og asylpakt, skal styrke Kroatias rolle som EUs ytre grense. Tragiske funn av døde migranter nær den slovenske grensen understreker de dødelige risikoene ved ulovlige ruter.

Kroatia styrker sin sikkerhetspolitiske rolle i et stadig mer anspent Europa. Gjeninnføringen av verneplikten fra oktober 2025 markerer en avgjørende politisk kursendring. Dette tiltaket er et direkte svar på det endrede geopolitiske landskapet, drevet av Ukraina-krigen og våpenutviklingen i nabolandet Serbia, som skal ha anskaffet et kinesisk hypersonisk missilsystem. Dermed understreker Kroatia sitt engasjement for å nå NATOs toprosentmål for forsvarsutgifter og styrke sin egen forsvarsevne. Parallelt fører Zagreb en selvsikker utenrikspolitikk, som avvisningen av en ny israelsk ambassadør eller diplomatiske spenninger med Montenegro viser, noe som omdefinerer landets posisjon i regionale allianser.

Kroatias politiske landskap forblir preget av vedvarende institusjonelle spenninger. De tilbakevendende maktkampene mellom statsminister Andrej Plenković og president Zoran Milanović lammer den politiske koordineringen, spesielt innen utenriks- og sikkerhetspolitikk. Disse konfliktene undergraver tilliten til statlige institusjoner, forsterket av korrupsjonsskandaler og kritikk av rettsvesenet. Aktuelle meningsmålinger fra 27. mai 2026 viser at den regjerende koalisjonen ville miste sitt flertall, noe som understreker regjeringsstabilitetens skjørhet og ytterligere utfordrer den politiske kulturen.

Kroatia driver sin infrastruktur fremover: Landet tildelte det største jernbaneprosjektet i sin historie. Indiske Afcons Infrastructure fikk kontrakten for den 677 millioner euro dyre moderniseringen og utvidelsen av den 83 kilometer lange jernbanestrekningen Dugo Selo – Novska. Dette EU-medfinansierte prosjektet, hvis tildeling ble kunngjort 11. mai 2026, skal øke konnektiviteten og toghastighetene til opptil 160 km/t. Parallelt sliter regjeringen med høye energikostnader. En tiltakspakke på 450 millioner euro forlenger pristaket for drivstoff, strøm og gass til september 2026, en helomvending fra tidligere planer om å fase ut subsidier gitt volatile globale markeder. Langsiktig satser Kroatia også på kjernekraft: Et lovutkast foreslår å øke andelen atomkraft til 30 prosent innen 2040 for å sikre forsyningssikkerhet og redusere utslipp.

Kroatia sliter med en dyptgripende demografisk og sosial krise. Unge generasjoner finner knapt rimelige boliger; 70 prosent har ikke råd til leie eller kjøp. Dette tvinger mange til avhengighet av foreldrene og driver utvandring, samtidig som samfunnets aldringsprosess fortsetter. Samtidig belaster utvandringen av unge arbeidstakere pensjonssystemet. Regjeringen tillater pensjonister å jobbe heltid med halv pensjon, men dette tiltaket utløser protester, da mange er avhengige av arbeid for å overleve. Årsaken er en manglende systematisk boligpolitikk, utilstrekkelige strukturelle reformer i pensjonssystemet og vedvarende høy inflasjon, som truer den sosiale freden mellom generasjonene.

Kroatias unge befolkning opplever direkte økonomisk lettelse: Fra 2026 øker de skattefrie inntektsgrensene for studenter betydelig. De som benytter seg av foreldrenes skattefradrag, kan tjene opptil 4 800 euro skattefritt, mens andre studenter kan tjene opptil 12 000 euro – en merkbar økning fra de tidligere 3 360 og 10 080 euro. Parallelt øker regjeringen studentenes minste timelønn fra januar 2026 til 6,56 euro netto, 50 cent mer enn tidligere. Disse tiltakene er et direkte svar på de stigende levekostnadene, spesielt de eksploderende leieprisene i studentbyer, hvor gjennomsnittlig månedsleie i Zagreb allerede når 923 euro. Regjeringen forsøker dermed å redusere den økonomiske byrden for unge mennesker og fremme deres helårs sysselsetting, uten at de må avslutte arbeidet for tidlig for ikke å overskride skattegrensene.

Kroatiske familier og enslige forsørgere sliter med en alarmerende boligkrise: Med sin gjennomsnittlige årsinntekt har de råd til kun 1,8 til 3,9 kvadratmeter bolig. Denne overveldende uoverkommeligheten, forverret av en inflasjonsrate på 5,2 prosent i mai og stigende energikostnader på 16,9 prosent, belastes ytterligere av regjeringens siste anti-inflasjonspolitikk. Pakken som ble presentert i mai, inkluderer blant annet en stopp i økningen av sosiale ytelser, noe som ytterligere forsterker den økonomiske byrden for husholdningene. Til tross for den nasjonale boligplanen, som skal stabilisere langsiktige leiepriser og bedre utnytte boligmassen, forblir mangelen på rimelige boliger et akutt problem som direkte påvirker livskvaliteten til mange familier.

Til tross for en pensjonsjustering på 2,68 prosent fra januar 2026, forblir nesten hver femte kroat i fare for fattigdom. Mens regjeringen avskaffer straff for tidligpensjonering for personer over 70 år og øker uførepensjoner med 10 prosent, drar de fleste eldre kun marginalt nytte av dette. Disse tiltakene, som er en del av en pensjonsreform for å sikre faglært arbeidskraft, motvirkes av den trege pensjonsutviklingen og en høy fattigdomsrisiko på 19,5 prosent. Den planlagte avskaffelsen av pensjonsskatten fra 2027 hjelper primært de med høyere inntekt, mens flertallet av pensjonistene, hvis gjennomsnittspensjon ligger på 689 euro, fortsatt knapt klarer seg.

Kroatias middelklasse kjemper fortsatt med vedvarende inflasjon: I mai 2026 sank raten riktignok litt til 5,2 prosent, men forblir nesten dobbelt så høy som EU-gjennomsnittet. Spesielt prisene på energi og tjenester driver levekostnadene opp. Regjeringen reagerte i slutten av mai med en anti-inflasjonspakke. Denne pakken har som mål å redusere statsunderskuddet og presse inflasjonen ned til to prosent innen utgangen av året. Den omfatter budsjettdisiplin, et moratorium for administrasjonspriser og økt beskatning av korttidsutleie. Sistnevnte rammer mange som supplerer inntekten sin i den blomstrende turistsektoren, direkte. Mens lønningene stiger nominelt, reduserer den høye prisstigningen den reelle kjøpekraften, noe som merkbart belaster hverdagen for yrkesaktive.

Kroatias regjering sjokkerer gründere med en ny 50 % skatt på «overdrevne fortjenestemarginer», som trer i kraft fra 2026 for selskaper med over gjennomsnittlig høy fortjeneste. Dette dekretet, som er en del av en omfattende anti-inflasjonspakke vedtatt i slutten av mai, har som mål å dempe den prognostiserte inflasjonen på 4,6 % og forhindre en «overoppheting» av økonomien. Parallelt strammer en ny turismelov inn reglene for ferieboliger fra juni: Private utleiere trenger nå et obligatorisk registreringsnummer; plattformer kan ikke lenger liste tilbud uten denne identifikasjonen. Disse tiltakene tvinger selvstendig næringsdrivende og eiere til økt etterlevelse og investeringer i digitalisering, samtidig som de merkbart øker driftskostnadene og det regulatoriske presset.

Kroatiske domstoler har de siste ukene gjentatte ganger styrket rettighetene til LHBTQ+-familier: I mai 2026 dømte dommere mot diskriminering av «Dugine obitelji» (regnbuefamilier) fra stiftelsen Ordo Iuris og forbød ytterligere publisering av diskriminerende innhold. Allerede i april bekreftet en forvaltningsdomstol adopsjonsretten for homofile par, og avsluttet dermed ministerielle blokkeringer og implementerte den felles adopsjonen som allerede ble legalisert i 2022. Disse dommene baner vei for mer likestilling, til tross for den konstitusjonelle definisjonen av ekteskap som en ren forbindelse mellom mann og kvinne, som har eksistert siden en folkeavstemning i 2013.

Kroatia har vesentlig revidert sin utlendingslov og strammer drastisk inn betingelsene for arbeidsgivere av utenlandsk arbeidskraft. Firmaer må nå dokumentere tolv måneders finansiell aktivitet og oppfylle minimumsstandarder for innkvartering. Samtidig får innvandrere og expats mer fleksibilitet ved bytte av arbeidsgiver etter seks måneder, men må gjennomføre en obligatorisk kroatisktest. Denne dyptgripende reformen, som ble vedtatt i slutten av april, svarer på den akutte mangelen på faglært arbeidskraft, ønsket om å forhindre misbruk og å tilpasse nasjonal lovgivning til EUs migrasjons- og asylpakt som trer i kraft i juni 2026.