Latvia Valgmålinger, partibarometer og oppslutning i dag

Latvias økonomi viser seg for tiden i et blandet bilde: Bruttonasjonalproduktet (BNP) vokste i første kvartal 2026 med 2,5 prosent sammenlignet med året før, men bremset imidlertid opp sammenlignet med forrige kvartal. Spesielt industrien og bygg- og anleggsbransjen dempet veksten, mens handel og eiendom økte. Samtidig avtar inflasjonen: Den årlige raten sank i april til 2,9 prosent. Likevel forblir levekostnadene, spesielt for transport, bolig og restaurantbesøk, en belastning for mange borgere. Latvias politiske landskap gjennomgår i mellomtiden en periode med usikkerhet. Statsminister Evika Siliņa gikk av midt i mai etter en strid om dronehendelser ved den russiske grensen og brudd i koalisjonen hennes. Denne politiske ustabiliteten, som manifesterte seg i en fragmentert trepartikoalisjon, kan forsinke effektiv regjeringsføring og implementering av sårt tiltrengte økonomiske reformer. Dannelsen av en ny regjering er riktignok nært forestående, men den vedvarende usikkerheten kan bremse investeringer og vanskeliggjøre implementeringen av tiltak for å styrke økonomien og avlaste husholdningene, selv om prognoser på lang sikt forventer moderat vekst.

Latvia styrker grensene sine og motsetter seg EUs migrasjonspakt. Den vedvarende irregulære migrasjonen fra Belarus, iscenesatt av Riga som «hybrid krigføring», tvinger det baltiske landet til en bestemt kurs. Nylig ble den forsterkede grensebeskyttelsen ved den belarusiske grensen forlenget til utgangen av juni 2026, for å demme opp for tusenvis av ulovlige grensepasseringsforsøk. Samtidig avviser Latvia strengt omfordelingen av migranter under den nye EU-migrasjons- og asylpakten og nekter også de krevde kompensasjonsbetalingene. Denne holdningen, som også er preget av bekymringen for nasjonal identitet i en historisk sensitiv kontekst, møter motstand i Brussel, men fremstilles som et nødvendig forsvar av EUs ytre grense og nasjonale interesser.

Latvia gjennomgår en politisk omorientering, drevet av akutte sikkerhetsbekymringer. Gjentatte droneinnflygninger, antatt av ukrainsk opprinnelse og villedet av russiske jammesendere, førte til regjeringen Evika Siliņas avgang og dannelsen av et overgangskabinett under Andris Kulbergs i slutten av mai. Dette politiske vendepunktet skjerper fokuset på luftforsvar og sikring av østgrensen. Som det første NATO-landet forplikter Latvia seg lovfestet til 5 % av BNP i forsvarsutgifter fra 2027 og bruker sin rolle i FNs sikkerhetsråd for å styrke den regelbaserte verdensordenen mot russisk aggresjon.

Latvia navigerer gjennom et skjørt politisk landskap, etter at en ny firepartikoalisjon under statsminister Andris Kulbergs overtok regjeringsansvaret. Den forrige regjeringen under Evika Siliņa falt midt i mai på grunn av uenigheter om håndteringen av forvillede ukrainske droner som trengte inn i latvisk luftrom, og avskjedigelsen av forsvarsministeren. Disse sikkerhetspolitiske spenningene ved grensen til Russland preger agendaen til den nye sentrum-høyre-regjeringen, som setter nasjonal sikkerhet og isolasjon av Russland som øverste prioriteter. Parallelt splitter debatten om utmelding fra Istanbul-konvensjonen for å bekjempe vold mot kvinner samfunnet, noe som ytterligere polariserer den innenrikspolitiske kulturen før valget i oktober 2026.

Latvia driver energiovergangen med fullt trykk. Etter den vellykkede frakoblingen fra det russiske strømnettet og synkroniseringen med det kontinentaleuropeiske nettet i februar 2025, fokuserer landet på massiv utbygging av fornybar energi. Latvia planlegger for tiden, sammen med Tyskland og Litauen, «Baltic-German PowerLink», en sjøkabelforbindelse for strømhandel og havvindparker. Den nye regjeringen under Andris Kulbergs, som tiltrådte 29. mai 2026, prioriterer kritisk infrastruktur og energiuavhengighet. Politisk drives denne transformasjonen av EU-klimamål og jakten på energisuverenitet, synlig i den nasjonale energi- og klimaplanen 2030 og omfattende støtteprogrammer for grønn energi.

Latvia navigerer gjennom en fase med politisk usikkerhet, som belaster den sosiale freden og forholdet mellom generasjonene. Nylig, den 28. mai 2026, tiltrådte en ny koalisjonsregjering under statsminister Andris Kulbergs, etter at den forrige regjeringen til Evika Siliņa brøt sammen den 14. mai over en strid om gjenbesettelsen av forsvarsdepartementet. Denne ustabiliteten vanskeliggjør sårt tiltrengte reformer. Aktuelt fyrer en studie fra 17. mai opp under debatten: Latviske pensjoner ligger ifølge studien rundt 14 prosent under eksistensminimum, noe som avslører den finansielle nøden for mange eldre og skjerper spørsmålet om generasjonsrettferdighet. Det politiske vakuumet og den skjøre koalisjonsdannelsen forsinker effektive svar på disse dyptgripende demografiske og sosiale utfordringene.

Latvias universitets- og høyskolelandskap opplever en fundamental omveltning fra 2026: Regjeringen erstatter den tidligere «per-capita-finansieringen» med en resultatorientert modell. Universitetene forhandler i fremtiden flerårige kontrakter som belønner kandidatsuksess og institusjonell effektivitet. Denne reformen skal øke kvaliteten, redusere studieavbrudd og utdanne sårt tiltrengte fagfolk innen områder som STEM og helsevesen. Samtidig forsterkes hindringene for internasjonale studenter gjennom nye finansielle sikkerhetsbidrag og strengere krav til oppmøte. Disse tiltakene, politisk forankret i statsbudsjettet for 2026, skal styre utdanningsutgiftene mer målrettet og styrke nasjonal sikkerhet, men påvirker direkte tilgjengeligheten og attraktiviteten ved studier for unge mennesker i inn- og utland.

Fra 1. juli 2026 må barn som det søkes foreldrestøtte for, ha fast bosted i Latvia og besitte et aktivt personidentifikasjonsnummer. Denne innstrammingen av støttekriteriene, forankret i endringer i loven om morskap- og sykeforsikring, har som mål å konsentrere ytelser til familier som bor i landet og forhindre misbruk. Samtidig øker barnepasspengene fra januar 2026 for barn opp til 1,5 år til 298 euro månedlig. Til tross for disse økningene kritiserer foreningen for storfamilier at tiltakene ikke tilstrekkelig demper de stigende levekostnadene, spesielt for aleneforeldre. Med 28,5 % av alle husholdninger med barn som ledes av én voksen, ligger Latvia på tredjeplass i EU. I mellomtiden fortsetter boligprisene i Riga å stige med 6-9 % årlig, noe som vanskeliggjør tilgangen til egnet bolig for mange familier, mens 39 % av husholdningene bor trangt.

I Latvia raser en heftig debatt om den andre pensjonspilaren: Opposisjonen krever at borgere skal få tidlig tilgang til sine oppsparte midler for å overkomme finansielle flaskehalser. Men regjeringen og sentralbanken advarer sterkt mot konsekvensene. De frykter en økning i fattigdom blant eldre, dersom pengene brukes uoverveid. Samtidig stiger kostnadene for sosiale omsorgstjenester i Riga med 4-5 %, mens den gjennomsnittlige alderspensjonen riktignok klatret til 680 euro, men en aktuell rapport anser fattigdomsrisikoen for eldre fortsatt som høy. Den politiske striden dreier seg dermed om balansen mellom individuell frihet og statlig omsorg i et demografisk utfordrende miljø.

Latvias arbeidende middelklasse merker en ambivalent økonomisk situasjon: Fra 1. juli 2026 senker regjeringen midlertidig merverdiavgiften på basisvarer som brød, melk, fjærkre og egg til 12 prosent, for å lette byrden for husholdningene. Men gleden over dette dempes av konstant høye priser på bolig, energi og transport, som fortsatte å stige i april 2026. Dette tiltaket er en reaksjon på den vedvarende inflasjonen på 2,9 prosent i april og den dypt bekymrede forbrukerstemningen. Firepartikoalisjonen under statsminister Andris Kulbergs, som tiltrådte 28. mai, er under press for å levere konkrete forbedringer til borgerne. Deres kortvarige mandat frem til parlamentsvalget i oktober tvinger dem til raske, synlige beslutninger for å gjenvinne tilliten i en tid med økonomisk nedgang og økende arbeidsledighet (7,1 % i Q1 2026).

Latvias selvstendig næringsdrivende merker reformene direkte: Siden årsskiftet har den månedlige minimums sosialavgiften steget til 242,35 euro, basert på en økt minstelønn på 780 euro. Dette tiltaket er en del av en omfattende skattereform for 2026, som har som mål å modernisere skattesystemet og sikre budsjettinntektene. Parallelt tilbyr en ny alternativ beskatning for selskaper med fysiske personer som aksjonærer nå valget mellom den tidligere 20 % selskapsskatten ved utbytte eller en delt modell med 15 % selskapsskatt og 6 % personlig skatt på utbytte. Mens dette skaper fleksibilitet for noen selskaper, klager næringslivsorganisasjoner over det vedvarende byråkratiet og regjeringens manglende konsekvens når det gjelder lovede lettelser, noe som svekker landets økonomiske konkurranseevne.

Den latviske grunnlovsendringen fra 2006, som eksplisitt definerer ekteskapet som en union mellom mann og kvinne, kaster fortsatt skygger over rettighetene til LHBTQ+-personer. Til tross for innføringen av sivile partnerskap i juli 2024, som gir noen ekteskapslignende rettigheter, nekter loven fortsatt likekjønnede par full adopsjons- og arverett. Nylig (mai 2026) måtte Høyesterett henvise spørsmålet om anerkjennelse av likekjønnede ekteskap inngått i utlandet til Den europeiske domstolen, noe som tydeliggjør uenigheten mellom nasjonal lovgivning og EU-fri bevegelse og øker presset på regjeringen for å sikre mer omfattende likestilling.

Siden 29. april 2026 har innstrammede latviske immigrasjonslover betydelig vanskeliggjort oppholdet for expats og innvandrere. De nye reglene krever høyere minimumsinntekter, nå 950 euro månedlig for hovedsøkere og 285 euro for familiemedlemmer. I tillegg er bevis på A2-nivå i latvisk obligatorisk for midlertidige oppholdstillatelser, og B1 for permanente. Politisk motiverer regjeringen disse skrittene med styrking av nasjonal sikkerhet, prioritering av det lokale arbeidsmarkedet og fremme av integrering. Det trues også med tilbaketrekking av tillatelsen ved allerede tre administrative overtredelser eller støtte til «trusselstater».