Sittende regjering uten parlamentarisk flertall
I den aktuelle valgtrenden får regjeringspartiene i Litauen 36,9% av mandatene.
For å gjøre partiene sammenlignbare, indikerer symbolene partienes politiske retning. Kategoriene er ment som en grov inndeling for en rask oversikt. Mer detaljert informasjon om de politiske standpunktene finner du på partienes egne sider.
I den aktuelle valgtrenden får regjeringspartiene i Litauen 36,9% av mandatene.
+3,3 fremgang de siste 90 dagene
-0,5 nedgang de siste 30 dagene
Neste Parlamentsvalg i Litauen finner etter all sannsynlighet sted i 2028.
Få de nyeste meningsmålingene og trendene alltid direkte i Google-søket ditt.
Størst på PolitPros ferske valgtrend for Parlamentsvalg i Litauen er TS-LKD med 22,9%. Deretter følger LSDP med 16,6%, LRLS med 12,1%, LVŽS med 9,5%, Nemuno Aušra med 9,4%, DSVL med 4,7%, Laisvės med 4,2% og NS med 3,9%. Andre partier oppnår 16,7% av stemmene.
Den nåværende koalisjonen i Litauen får kun 36,9% av mandatene og ville dermed mistet sitt flertall. Dette signaliserer et tydelig skifte i det politiske landskapet: En allianse bestående av LSDP, DSVL, LVŽS og LLRA-KŠS kunne ikke ha fortsatt sitt regjeringsarbeid slik situasjonen er nå.
PolitPros valgtrend er mer enn bare et øyeblikksbilde. Vi samler data fra alle relevante meningsmålingsinstitutter til et vektet gjennomsnitt for Parlamentsvalg i Litauen. Siden det klassiske partibarometeret ("hva ville du stemt dersom det var valg i morgen?") svinger ut fra metodikk, gir vår valgtrend et statistisk solid grunnlag. Den jevner ut kortsiktige utslag og synliggjør den reelle politiske dynamikken over tid.
Ved å kombinere flere datakilder minimerer vi risikoen for tilfeldige utslag. Enhver undersøkelse har en statistisk feilmargin (som regel mellom 1,5 % og 3 %). Vår analyse for Litauen viser presist om et partis fremgang er en varig utvikling eller om det bare ligger innenfor den statistiske usikkerheten til et enkelt institutt.
Beregningen følger en gjennomsiktig matematisk modell: Ferske målinger vektes tyngre enn eldre data. I tillegg tar vi hensyn til instituttenes historiske treffsikkerhet for å korrigere for metodiske skjevheter. Resultatet er en valid trendlinje som gir et nøyaktig bilde av partisystemet i Litauen.
Litauen navigerer en økonomisk ambivalent fase: Mens BNP vokste med 2,3 % årlig i første kvartal 2026, viste det seg...
Litauen navigerer for tiden en dobbel utfordring: implementeringen av den nye EU-migrasjonspakten og en skjerping av den nasjonale migrasjonspolitikken. Fra...
Litauen opplever for tiden en forverring av den geopolitiske situasjonen: Dronealarmer lammet lufttrafikken, og nylig advarte Vilnius mot russisk GPS-forfalskning,...
Litauens politiske stabilitet viste seg denne uken i en anspent balanse, preget av innenrikspolitiske debatter og geopolitiske forskyvninger. Parlamentet vedtok...
Litauen styrker sin posisjon som en pioner innen energi, klima og infrastruktur, drevet av ambisiøse EU-mål og nasjonale strategier. Nylig,...
Litauen opplever for tiden dyptgripende endringer som berører generasjoner og den sosiale freden. Tusenvis av borgere har siden årsskiftet tatt...
Fra 2026 innfører Litauen en helårlig verneplikt som kaller unge mennesker direkte etter videregående skole til sesjon, for å rekruttere...
Litauiske familier opplever en merkbar lettelse fra 1. juni 2026: Barnetrygden øker med 35 %, og barnetillegget med hele 47...
Litauens pensjonister opplever en enestående økonomisk injeksjon: Nesten 3 milliarder euro strømmet ut fra den reformerte andre pensjonssøylen til de...
Litauens befolkning ser en merkbart økt inflasjon på 5,3 prosent i april 2026, den høyeste verdien siden august 2023, samtidig...
Litauens bedrifter, selvstendig næringsdrivende og eiere har siden starten av 2026 merket den omfattende skattereformen direkte i lommeboken. Regjeringen har...
Litauens parlament presser på for en folkeavstemning som grunnlovsfester familien som et ekteskap mellom mann og kvinne. Dette skrittet, igangsatt...
Litauens innvandrere og expats står overfor betydelige endringer: Siden 22. mai 2026 har omfattende endringer i migrasjonsloven skjerpet reglene for...
I PolitPro-scoren for institutter vurderer vi meningsmålingsinstituttenes pålitelighet basert på deres nøyaktighet ved valg, samt avviket fra valgtendensen. Store avvik i partienes verdier sammenlignet med valgtendelsen fører til trekk i scoren, da dette kan indikere favorisering eller ulemper for spesifikke partier. Scoren har en maksimal verdi på 100.
Det finnes frie valg, men kontrollen med regjeringen og rettsstaten er begrenset.
Litauen oppnår 72 av 100 poeng i PolitPro Demokratiscore.
Demokratiscoren har forverret seg kraftig de siste 10 årene.
PolitPro demokratiscore vurderer ulike aspekter ved demokratiet basert på vitenskapelige data fra prosjektet Varieties of Democracy (V-Dem). Dette internasjonale forskningsprosjektet ledes av Göteborgs universitet (Sverige) og University of Notre Dame (USA). Over 3 500 eksperter vurderer den demokratiske kvaliteten i sine land etter standardiserte kriterier. PolitPro kombinerer og utvider disse dataene for å presentere dem på en forståelig og sammenlignbar måte. Scoren går fra 0 til 100 poeng.
Et utøvende dobbeltlederskap med en direktevalgt president og en statsminister som er avhengig av parlamentets tillit.
Valget avgjøres i kun én runde.
Etter valget samles det nye Seimas til sin konstituerende sesjon, hvor representantene avlegger ed og velger parlamentets president. Et avgjørende skritt er presidentens utnevnelse av statsministeren innen 15 dager etter at den forrige regjeringen har gått av. Når statsministeren er utnevnt, har vedkommende 15 dager på seg til å presentere sitt kabinett og legge frem regjeringsprogrammet for avstemning. Parlamentets godkjenning av programmet gjelder samtidig som et tillitsvotum for hele regjeringen.
Alle litauiske statsborgere over 18 år har stemmerett. Valgdeltakelsen svinger typisk mellom 45 % og 55 %, og er ofte lavere i andre valgomgang for direktemandater enn i første. Et viktig trekk er muligheten for tidlig stemmegivning, samt stemmegivning i spesielle valglokaler (f.eks. på sykehus eller for litauere i utlandet). Velgermassen anses som omskiftelig, noe som ofte fører til betydelige maktforskyvninger mellom de etablerte konservative og sosialdemokratiske kreftene, samt nye protestpartier.
En union av europeiske stater med felles lover, et indre marked og demokratiske standarder.
En militær forsvarsallianse mellom land i Europa og Nord-Amerika.
En organisasjon som arbeider for fred, sikkerhet og menneskerettigheter i Europa.
En organisasjon for rikere land som samarbeider om økonomi og utvikling.
Neste Parlamentsvalg i Litauen finner etter all sannsynlighet sted i 2028. Frem til da vil aktuelle meningsmålinger tjene som det viktigste barometeret for den politiske stemningen i Litauen.
Forskningsdata fra Universitetet i Gøteborg om demokrati. Uavhengige politikereksperter fra hele verden vurderer politiske systemer basert på vitenskapelige kriterier.V-Dem – Mangfold av demokrati
Coppedge, Michael, John Gerring, Carl Henrik Knutsen, Staffan I. Lindberg, Jan Teorell, David Altman, Fabio Angiolillo, Michael Bernhard, Agnes Cornell, M. Steven Fish, Linnea Fox, Lisa Gastaldi, Haakon Gjerløw, Adam Glynn, Ana Good God, Allen Hicken, Katrin Kinzelbach, Kyle L. Marquardt, Kelly McMann, Valeriya Mechkova, Anja Neundorf, Pamela Paxton, Daniel Pemstein, Josefine Pernes, Johannes von Römer, Brigitte Seim, Rachel Sigman, Svend-Erik Skaaning, Jeffrey Staton, Aksel Sundström, Marcus Tannenberg, Eitan Tzelgov, Yi-ting Wang, Tore Wig, and Daniel Ziblatt. 2026. "V-Dem Codebook v16" Varieties of Democracy (V-Dem)-prosjektet.
Forskningsprosjekt fra Universitetet i Gøteborg. Internasjonale statsvitere vurderer partiers politiske ståsted globalt, basert på ensartede kriterier.V-Party – Datasett for verdens partier
Staffan I. Lindberg, Nils D¨upont, Masaaki Higashijima, Yaman Berker Kavasoglu, Kyle L. Marquardt, Michael Bernhard, Holger D¨oring, Allen Hicken, Melis Laebens, Juraj Medzihorsky, Anja Neundorf, Ora John Reuter, Saskia Ruth–Lovell, Keith R. Weghorst, Nina Wiesehomeier, Joseph Wright, Nazifa Alizada, Paul Bederke, Lisa Gastaldi, Sandra Grahn, Garry Hindle, Nina Ilchenko, Johannes von R¨omer, Steven Wilson, Daniel Pemstein, Brigitte Seim. 2022. Varieties of Party Identity and Organization (V–Party) Dataset V2. Varieties of Democracy (V–Dem) Project.
Omfattende forskningsdata fra Universitetet i Bremen. Dokumenterer partier og regjeringer for politiske sammenligninger.ParlGov – Data om parlamentarisk demokrati
Döring, Holger and Philip Manow. 2024. Parliaments and governments database (ParlGov): Information on parties, elections and cabinets in established democracies.
Europas viktigste ekspertundersøkelse om partiposisjoner. Mer enn 400 statsvitere fra ulike land dokumenterer partiposisjoner basert på vitenskapelige kriterier.CHES – Chapel Hill Expert Survey
Rovny, Jan, Ryan Bakker, Liesbet Hooghe, Seth Jolly, Gary Marks, Jonathan Polk, Marco Steenbergen, and Milada Vachudova. “25 Years of Political Party Positions in Europe: The Chapel Hill Expert Survey, 1999-2024,”