Aktuell valgtrend for Litauen

Sittende regjering uten parlamentarisk flertall

I den aktuelle valgtrenden får regjeringspartiene i Litauen 36,9% av mandatene.

Neste Parlamentsvalg i Litauen: 2028

Neste Parlamentsvalg i Litauen finner etter all sannsynlighet sted i 2028.

Hvem leder i PolitPros valgtrend for Litauen?

Størst på PolitPros ferske valgtrend for Parlamentsvalg i Litauen er TS-LKD med 22,9%. Deretter følger LSDP med 16,6%, LRLS med 12,1%, LVŽS med 9,5%, Nemuno Aušra med 9,4%, DSVL med 4,7%, Laisvės med 4,2% og NS med 3,9%. Andre partier oppnår 16,7% av stemmene.

Ville den sittende regjeringen i Litauen hatt flertall i dag?

Den nåværende koalisjonen i Litauen får kun 36,9% av mandatene og ville dermed mistet sitt flertall. Dette signaliserer et tydelig skifte i det politiske landskapet: En allianse bestående av LSDP, DSVL, LVŽS og LLRA-KŠS kunne ikke ha fortsatt sitt regjeringsarbeid slik situasjonen er nå.

Dataanalyse: Slik beregner vi PolitPros valgtrend

PolitPros valgtrend er mer enn bare et øyeblikksbilde. Vi samler data fra alle relevante meningsmålingsinstitutter til et vektet gjennomsnitt for Parlamentsvalg i Litauen. Siden det klassiske partibarometeret ("hva ville du stemt dersom det var valg i morgen?") svinger ut fra metodikk, gir vår valgtrend et statistisk solid grunnlag. Den jevner ut kortsiktige utslag og synliggjør den reelle politiske dynamikken over tid.

Ved å kombinere flere datakilder minimerer vi risikoen for tilfeldige utslag. Enhver undersøkelse har en statistisk feilmargin (som regel mellom 1,5 % og 3 %). Vår analyse for Litauen viser presist om et partis fremgang er en varig utvikling eller om det bare ligger innenfor den statistiske usikkerheten til et enkelt institutt.

Beregningen følger en gjennomsiktig matematisk modell: Ferske målinger vektes tyngre enn eldre data. I tillegg tar vi hensyn til instituttenes historiske treffsikkerhet for å korrigere for metodiske skjevheter. Resultatet er en valid trendlinje som gir et nøyaktig bilde av partisystemet i Litauen.

Oversikt over ferske partibarometre

Valgtrend-historikk: Utviklingen i Litauen

PolitPro Analyse
Hva opptar landet akkurat nå?

Økonomi og konjunktur

Litauen navigerer en økonomisk ambivalent fase: Mens BNP vokste med 2,3 % årlig i første kvartal 2026, viste det seg...

Migrasjon og identitet

Litauen navigerer for tiden en dobbel utfordring: implementeringen av den nye EU-migrasjonspakten og en skjerping av den nasjonale migrasjonspolitikken. Fra...

Geopolitikk og allianser

Litauen opplever for tiden en forverring av den geopolitiske situasjonen: Dronealarmer lammet lufttrafikken, og nylig advarte Vilnius mot russisk GPS-forfalskning,...

Regjeringsstabilitet og politisk kultur

Litauens politiske stabilitet viste seg denne uken i en anspent balanse, preget av innenrikspolitiske debatter og geopolitiske forskyvninger. Parlamentet vedtok...

Energi, klima og infrastruktur

Litauen styrker sin posisjon som en pioner innen energi, klima og infrastruktur, drevet av ambisiøse EU-mål og nasjonale strategier. Nylig,...

Sosial fred og generasjoner

Litauen opplever for tiden dyptgripende endringer som berører generasjoner og den sosiale freden. Tusenvis av borgere har siden årsskiftet tatt...

Hvordan påvirker dagens politikk folks liv?

Ungdom, lærlinger og studenter

Fra 2026 innfører Litauen en helårlig verneplikt som kaller unge mennesker direkte etter videregående skole til sesjon, for å rekruttere...

Familier

Litauiske familier opplever en merkbar lettelse fra 1. juni 2026: Barnetrygden øker med 35 %, og barnetillegget med hele 47...

Pensjonister og eldre generasjoner

Litauens pensjonister opplever en enestående økonomisk injeksjon: Nesten 3 milliarder euro strømmet ut fra den reformerte andre pensjonssøylen til de...

Arbeidstakere

Litauens befolkning ser en merkbart økt inflasjon på 5,3 prosent i april 2026, den høyeste verdien siden august 2023, samtidig...

Gründere og selvstendig næringsdrivende

Litauens bedrifter, selvstendig næringsdrivende og eiere har siden starten av 2026 merket den omfattende skattereformen direkte i lommeboken. Regjeringen har...

LHBTQ+ og minoriteter

Litauens parlament presser på for en folkeavstemning som grunnlovsfester familien som et ekteskap mellom mann og kvinne. Dette skrittet, igangsatt...

Innvandrere og expats

Litauens innvandrere og expats står overfor betydelige endringer: Siden 22. mai 2026 har omfattende endringer i migrasjonsloven skjerpet reglene for...

Siste valgresultater

Sammensetningen av dagens regjering

Viktige partier i Litauen

Meningsmålingsinstitutter i Litauen

Nøyaktighet ved valg
Svært nøyaktig
Svært unøyaktig

51
Vilmorus

Siste måling 7 måneder siden

47
Spinter tyrimai

Siste måling 1 måned siden

36
Baltijos tyrimai

Siste måling 2 måneder siden

Hva er PolitPro-scoren for institutter?

I PolitPro-scoren for institutter vurderer vi meningsmålingsinstituttenes pålitelighet basert på deres nøyaktighet ved valg, samt avviket fra valgtendensen. Store avvik i partienes verdier sammenlignet med valgtendelsen fører til trekk i scoren, da dette kan indikere favorisering eller ulemper for spesifikke partier. Scoren har en maksimal verdi på 100.

Politisk system og demokrati i Litauen

Demokrati med svakheter

Det finnes frie valg, men kontrollen med regjeringen og rettsstaten er begrenset.

-7

Utvikling: Sterk tilbakegang

Demokratiscoren har forverret seg kraftig de siste 10 årene.

Hva er PolitPro demokratiscore?

PolitPro demokratiscore vurderer ulike aspekter ved demokratiet basert på vitenskapelige data fra prosjektet Varieties of Democracy (V-Dem). Dette internasjonale forskningsprosjektet ledes av Göteborgs universitet (Sverige) og University of Notre Dame (USA). Over 3 500 eksperter vurderer den demokratiske kvaliteten i sine land etter standardiserte kriterier. PolitPro kombinerer og utvider disse dataene for å presentere dem på en forståelig og sammenlignbar måte. Scoren går fra 0 til 100 poeng.

Valgrett og valgsystem i Litauen

Semipresidentiell republikk

Et utøvende dobbeltlederskap med en direktevalgt president og en statsminister som er avhengig av parlamentets tillit.

Hvordan foregår valget?

Valget avgjøres i kun én runde.

Etter valget

Etter valget samles det nye Seimas til sin konstituerende sesjon, hvor representantene avlegger ed og velger parlamentets president. Et avgjørende skritt er presidentens utnevnelse av statsministeren innen 15 dager etter at den forrige regjeringen har gått av. Når statsministeren er utnevnt, har vedkommende 15 dager på seg til å presentere sitt kabinett og legge frem regjeringsprogrammet for avstemning. Parlamentets godkjenning av programmet gjelder samtidig som et tillitsvotum for hele regjeringen.

Særegenheter ved velgermassen

Alle litauiske statsborgere over 18 år har stemmerett. Valgdeltakelsen svinger typisk mellom 45 % og 55 %, og er ofte lavere i andre valgomgang for direktemandater enn i første. Et viktig trekk er muligheten for tidlig stemmegivning, samt stemmegivning i spesielle valglokaler (f.eks. på sykehus eller for litauere i utlandet). Velgermassen anses som omskiftelig, noe som ofte fører til betydelige maktforskyvninger mellom de etablerte konservative og sosialdemokratiske kreftene, samt nye protestpartier.

Medlem av Den europeiske union

En union av europeiske stater med felles lover, et indre marked og demokratiske standarder.

Medlem av NATO

En militær forsvarsallianse mellom land i Europa og Nord-Amerika.

Medlem av OSSE

En organisasjon som arbeider for fred, sikkerhet og menneskerettigheter i Europa.

Medlem av OECD

En organisasjon for rikere land som samarbeider om økonomi og utvikling.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Når avholdes neste valg til Seimas i Litauen?

Neste Parlamentsvalg i Litauen finner etter all sannsynlighet sted i 2028. Frem til da vil aktuelle meningsmålinger tjene som det viktigste barometeret for den politiske stemningen i Litauen.

Kilder for data og informasjon

PolitPro

PolitPro samler vitenskapelige data og aktuelle meningsmålinger for å gjøre politikk tilgjengelig for alle. Vi bruker datasett fra ledende forskningsprosjekter og supplerer dem med egen forskning, analyser og algoritmer. På denne måten gjør vi komplekse politiske sammenhenger forståelige og tilgjengelige for alle. Støttet av KI.

Hjelp oss å forbli uavhengige

Din støtte beskytter PolitPro mot påvirkning fra lobbygrupper og partier.

Gi tilbakemelding

Fortell oss hvordan vi kan gjøre PolitPro enda bedre for deg!

Funnet en feil?

Politiske data endres daglig. Skulle du oppdage en feil, send oss gjerne en e-post. En kort kildehenvisning hjelper oss med å verifisere informasjonen.

V-Dem – Mangfold av demokrati

Forskningsdata fra Universitetet i Gøteborg om demokrati. Uavhengige politikereksperter fra hele verden vurderer politiske systemer basert på vitenskapelige kriterier.

Mer

Coppedge, Michael, John Gerring, Carl Henrik Knutsen, Staffan I. Lindberg, Jan Teorell, David Altman, Fabio Angiolillo, Michael Bernhard, Agnes Cornell, M. Steven Fish, Linnea Fox, Lisa Gastaldi, Haakon Gjerløw, Adam Glynn, Ana Good God, Allen Hicken, Katrin Kinzelbach, Kyle L. Marquardt, Kelly McMann, Valeriya Mechkova, Anja Neundorf, Pamela Paxton, Daniel Pemstein, Josefine Pernes, Johannes von Römer, Brigitte Seim, Rachel Sigman, Svend-Erik Skaaning, Jeffrey Staton, Aksel Sundström, Marcus Tannenberg, Eitan Tzelgov, Yi-ting Wang, Tore Wig, and Daniel Ziblatt. 2026. "V-Dem Codebook v16" Varieties of Democracy (V-Dem)-prosjektet.

V-Party – Datasett for verdens partier

Forskningsprosjekt fra Universitetet i Gøteborg. Internasjonale statsvitere vurderer partiers politiske ståsted globalt, basert på ensartede kriterier.

Mer

Staffan I. Lindberg, Nils D¨upont, Masaaki Higashijima, Yaman Berker Kavasoglu, Kyle L. Marquardt, Michael Bernhard, Holger D¨oring, Allen Hicken, Melis Laebens, Juraj Medzihorsky, Anja Neundorf, Ora John Reuter, Saskia Ruth–Lovell, Keith R. Weghorst, Nina Wiesehomeier, Joseph Wright, Nazifa Alizada, Paul Bederke, Lisa Gastaldi, Sandra Grahn, Garry Hindle, Nina Ilchenko, Johannes von R¨omer, Steven Wilson, Daniel Pemstein, Brigitte Seim. 2022. Varieties of Party Identity and Organization (V–Party) Dataset V2. Varieties of Democracy (V–Dem) Project.

ParlGov – Data om parlamentarisk demokrati

Omfattende forskningsdata fra Universitetet i Bremen. Dokumenterer partier og regjeringer for politiske sammenligninger.

Mer

Döring, Holger and Philip Manow. 2024. Parliaments and governments database (ParlGov): Information on parties, elections and cabinets in established democracies.

CHES – Chapel Hill Expert Survey

Europas viktigste ekspertundersøkelse om partiposisjoner. Mer enn 400 statsvitere fra ulike land dokumenterer partiposisjoner basert på vitenskapelige kriterier.

Mer

Rovny, Jan, Ryan Bakker, Liesbet Hooghe, Seth Jolly, Gary Marks, Jonathan Polk, Marco Steenbergen, and Milada Vachudova. “25 Years of Political Party Positions in Europe: The Chapel Hill Expert Survey, 1999-2024,”