Sittende regjering uten parlamentarisk flertall
I den aktuelle valgtrenden får regjeringspartiene i Østerrike 47,5% av mandatene.
For å gjøre partiene sammenlignbare, indikerer symbolene partienes politiske retning. Kategoriene er ment som en grov inndeling for en rask oversikt. Mer detaljert informasjon om de politiske standpunktene finner du på partienes egne sider.
I den aktuelle valgtrenden får regjeringspartiene i Østerrike 47,5% av mandatene.
+0,5 fremgang de siste 30 dagene
-0,5 nedgang de siste 30 dagene
Neste Parlamentsvalg i Østerrike finner etter all sannsynlighet sted i 2029.
Få de nyeste meningsmålingene og trendene alltid direkte i Google-søket ditt.
Størst på PolitPros ferske valgtrend for parlamentsvalget i Østerrike er FPÖ med 37,2%. Deretter følger ÖVP med 19,7%, SPÖ med 17,1%, GRÜNE med 11,7%, NEOS med 8% og KPÖ med 3,5%. Andre partier oppnår 2,8% av stemmene.
Den nåværende koalisjonen i Østerrike får kun 47,5% av mandatene og ville dermed mistet sitt flertall. Dette signaliserer et tydelig skifte i det politiske landskapet: En allianse bestående av ÖVP, SPÖ og NEOS kunne ikke ha fortsatt sitt regjeringsarbeid slik situasjonen er nå.
PolitPros valgtrend er mer enn bare et øyeblikksbilde. Vi samler data fra alle relevante meningsmålingsinstitutter til et vektet gjennomsnitt for parlamentsvalget i Østerrike. Siden det klassiske partibarometeret («hva ville du stemt dersom det var valg i morgen?») svinger ut fra metodikk, gir vår valgtrend et statistisk solid grunnlag. Den jevner ut kortsiktige utslag og synliggjør den reelle politiske dynamikken over tid.
Ved å kombinere flere datakilder minimerer vi risikoen for tilfeldige utslag. Enhver undersøkelse har en statistisk feilmargin (som regel mellom 1,5 % og 3 %). Vår analyse for Østerrike viser presist om et partis fremgang er en varig utvikling, eller om det bare ligger innenfor den statistiske usikkerheten til et enkelt institutt.
Beregningen følger en gjennomsiktig matematisk modell: Ferske målinger vektes tyngre enn eldre data. I tillegg tar vi hensyn til instituttenes historiske treffsikkerhet for å korrigere metodiske skjevheter. Resultatet er en valid trendlinje som gir et nøyaktig bilde av partisystemet i Østerrike.
Sperregrensen for valg til Nasjonalrådet i Østerrike er på 4%.
Valgprognoser er ikke spådommer, men øyeblikksbilder preget av statistisk usikkerhet. For å gi et realistisk bilde, simulerer vi daglig 100 000 valgresultater basert på PolitPro Valgtrend, ved bruk av «Monte Carlo-metoden». I våre beregninger tar vi hensyn til typiske velgervandringer og politiske trender. Vår algoritme tester ulike scenarier – fra små forskyvninger i velgermassen til politiske overraskelser – for å fastslå partienes og koalisjonenes faktiske sjanser for suksess.
Basert på valgtrenden ville 5 partier sikret seg plass i Østerrikes parlament: FPÖ med 73 representanter, ÖVP med 39 representanter, SPÖ med 33 representanter, GRÜNE med 23 representanter og NEOS med 15 representanter.
[modules/faq.electoral-system.body]
[modules/faq.threshold.body]
[modules/faq.government-coalitions.body]
Østerrike sliter med en vedvarende stigende inflasjon som driver levekostnadene i været. I mai 2026 klatret inflasjonsraten til 3,7 prosent,...
Østerrike strammer inn sin migrasjonspolitikk massivt. Siden 12. juni implementerer landet EU-asyl- og migrasjonspakten nasjonalt, den "største utlendingsrettslige lovendringen på...
Østerrike navigerer et komplekst geopolitisk landskap som i økende grad utfordrer landets tradisjonelle nøytralitet. For tiden skaper spionasjesaker og en...
Østerrikes regjering navigerer gjennom turbulent farvann, sliter med intern uenighet og økende press utenfra. For tiden trues alpe-republikken med en...
Østerrike navigerer gjennom en motstridende energi- og klimapolitikk. For tiden har regjeringen vedtatt en energipris-krisemekanisme som skal lette byrden for...
Østerrike styrer gjennom dyptgripende reformer for å sikre sosial fred og generasjonsrettferdighet. For tiden preger pensjonsjusteringer debatten: Fra 2026 får...
Østerrikes unge generasjon, inkludert lærlinger og studenter, kjemper med enorme bokostnader: Gjennomsnittlig 586 euro i måneden går til husleie, en...
Fra juli 2026 sikrer Østerrike aleneforeldre opptil 240 euro månedlig per barn gjennom et nytt støttefond, dersom bidragsbetalinger uteblir. Nasjonalrådets...
Østerrikes eldre generasjoner opplever en politisk forsommer full av finansiell usikkerhet: En planlagt E-kort-avgift fra november 2026 og en pensjonsjustering...
Østerrikes inflasjon klatret i mai 2026 til 3,7 prosent, det høyeste nivået siden desember 2025. Denne vedvarende prisstigningen, drevet av...
Østerrikes eiere og utleiere står overfor dyptgripende endringer: Fra 1. januar 2026 begrenser en omfattende husleiebrems de årlige husleieøkningene og...
Til tross for gjentatte parlamentariske resolusjoner forblir forbudet mot såkalte konverteringsterapier blokkert i Østerrike, en unnlatelse som utsetter LGBTQ+-personer, spesielt...
Østerrike strammer inn sin migrasjonspolitikk massivt: Fra 12. juni 2026 trer loven om tilpasning av asyl- og migrasjonspakten i kraft,...
I de aktuelle valgmålingene for delstatene leder for tiden ÖVP i 4 delstater, SPÖ i 3 delstater og FPÖ i 2 delstater.
I PolitPro-scoren for institutter vurderer vi meningsmålingsinstituttenes pålitelighet basert på deres nøyaktighet ved valg, samt avviket fra valgtendensen. Store avvik i partienes verdier sammenlignet med valgtendelsen fører til trekk i scoren, da dette kan indikere favorisering eller ulemper for spesifikke partier. Scoren har en maksimal verdi på 100.
Det finnes frie valg, men kontrollen med regjeringen og rettsstaten er begrenset.
Østerrike scorer 77 av 100 poeng på PolitPros Demokratiscore.
Demokratiscoren har forverret seg noe de siste 10 årene.
PolitPro demokratiscore vurderer ulike aspekter ved demokratiet basert på vitenskapelige data fra prosjektet Varieties of Democracy (V-Dem). Dette internasjonale forskningsprosjektet ledes av Göteborgs universitet (Sverige) og University of Notre Dame (USA). Over 3 500 eksperter vurderer den demokratiske kvaliteten i sine land etter standardiserte kriterier. PolitPro kombinerer og utvider disse dataene for å presentere dem på en forståelig og sammenlignbar måte. Scoren går fra 0 til 100 poeng.
Parlamentet velger regjeringen, og presidenten har vanligvis kun representative oppgaver.
Valget avgjøres i kun én runde.
Så snart det offisielle valgresultatet er klart, blir representantene tatt i ed under Nasjonalrådets konstituerende møte. Parallelt foregår sonderings- og koalisjonsforhandlinger. Forbundspresidenten spiller en sentral rolle ved å utnevne regjeringen og ta ministrene i ed på grunnloven. Frem til en ny regjering er dannet, fortsetter den gamle regjeringen som et forretningsministerium. Etter regjeringsdannelsen starter det parlamentariske arbeidet i komiteene, hvor lovforslag forberedes før de kommer til avstemning i plenum.
Velgermassen i Østerrike kjennetegnes av en tradisjonelt solid valgdeltakelse. Et karakteristisk trekk er innføringen av stemmerett fra 16 år i 2007, noe som ga Østerrike en pionerrolle i Europa. De siste tiårene har stemmeadferden blitt stadig mer fleksibel: Den tradisjonelt sterke bindingen til de store folkepartiene har avtatt, mens betydningen av velgere som bytter parti og bruken av forhåndsstemmer stadig har økt. Regionale forskjeller mellom urbane sentre og landlige delstater spiller ofte en avgjørende rolle for valgresultatet.
En union av europeiske stater med felles lover, et indre marked og demokratiske standarder.
En organisasjon som arbeider for fred, sikkerhet og menneskerettigheter i Europa.
En organisasjon for rikere land som samarbeider om økonomi og utvikling.
Neste Parlamentsvalg i Østerrike finner etter all sannsynlighet sted i 2029. Frem til da vil aktuelle meningsmålinger tjene som det viktigste barometeret for den politiske stemningen i Østerrike.
Forskningsdata fra Universitetet i Gøteborg om demokrati. Uavhengige politikereksperter fra hele verden vurderer politiske systemer basert på vitenskapelige kriterier.V-Dem – Mangfold av demokrati
Coppedge, Michael, John Gerring, Carl Henrik Knutsen, Staffan I. Lindberg, Jan Teorell, David Altman, Fabio Angiolillo, Michael Bernhard, Agnes Cornell, M. Steven Fish, Linnea Fox, Lisa Gastaldi, Haakon Gjerløw, Adam Glynn, Ana Good God, Allen Hicken, Katrin Kinzelbach, Kyle L. Marquardt, Kelly McMann, Valeriya Mechkova, Anja Neundorf, Pamela Paxton, Daniel Pemstein, Josefine Pernes, Johannes von Römer, Brigitte Seim, Rachel Sigman, Svend-Erik Skaaning, Jeffrey Staton, Aksel Sundström, Marcus Tannenberg, Eitan Tzelgov, Yi-ting Wang, Tore Wig, and Daniel Ziblatt. 2026. "V-Dem Codebook v16" Varieties of Democracy (V-Dem)-prosjektet.
Forskningsprosjekt fra Universitetet i Gøteborg. Internasjonale statsvitere vurderer partiers politiske ståsted globalt, basert på ensartede kriterier.V-Party – Datasett for verdens partier
Staffan I. Lindberg, Nils D¨upont, Masaaki Higashijima, Yaman Berker Kavasoglu, Kyle L. Marquardt, Michael Bernhard, Holger D¨oring, Allen Hicken, Melis Laebens, Juraj Medzihorsky, Anja Neundorf, Ora John Reuter, Saskia Ruth–Lovell, Keith R. Weghorst, Nina Wiesehomeier, Joseph Wright, Nazifa Alizada, Paul Bederke, Lisa Gastaldi, Sandra Grahn, Garry Hindle, Nina Ilchenko, Johannes von R¨omer, Steven Wilson, Daniel Pemstein, Brigitte Seim. 2022. Varieties of Party Identity and Organization (V–Party) Dataset V2. Varieties of Democracy (V–Dem) Project.
Omfattende forskningsdata fra Universitetet i Bremen. Dokumenterer partier og regjeringer for politiske sammenligninger.ParlGov – Data om parlamentarisk demokrati
Döring, Holger and Philip Manow. 2024. Parliaments and governments database (ParlGov): Information on parties, elections and cabinets in established democracies.
Europas viktigste ekspertundersøkelse om partiposisjoner. Mer enn 400 statsvitere fra ulike land dokumenterer partiposisjoner basert på vitenskapelige kriterier.CHES – Chapel Hill Expert Survey
Rovny, Jan, Ryan Bakker, Liesbet Hooghe, Seth Jolly, Gary Marks, Jonathan Polk, Marco Steenbergen, and Milada Vachudova. “25 Years of Political Party Positions in Europe: The Chapel Hill Expert Survey, 1999-2024,”