Russland Valgmålinger, partibarometer og oppslutning i dag

Russlands økonomi viser tydelige tegn på utmattelse. Aktuelle studier fra Kieler Institutt for Verdensøkonomi beskriver situasjonen som et «sluttstadium», da de likvide statsfondene har krympet drastisk og budsjettunderskuddet har eksplodert. Olje- og gassinntektene falt med 45 prosent i første kvartal 2026. Mens den årlige inflasjonen i mai sank til 5,3 %, forblir den over sentralbankens mål på 4 %, noe som tvinger den til forsiktige rentekutt til tross for politisk press. Konjunkturen stagnerer, drevet av høye krigsutgifter, vestlige sanksjoner og en akutt mangel på arbeidskraft og teknologi. Avhengigheten av Kina vokser.

Russland skjerper drastisk reglene for innreise og opphold for utenlandske statsborgere. Fra juli 2026 må reisende sende inn en elektronisk registrering via RuID-appen og identifisere seg biometrisk for å få en QR-kode. Dette er en del av et omfattende eksperiment for å skape en «digital profil av en utenlandsk borger». Årsaken er den nye statlige migrasjonspolitikken 2026-2030, som ble vedtatt i oktober 2025. Den tar sikte på økt kontroll, digitalisering og rekruttering av arbeidskraft som deler «russiske verdier». Samtidig bruker Moskva migrasjonspresset til å tvinge utlendinger til militærtjeneste ved å vanskeliggjøre opphold uten russisk pass og tilby statsborgerskap som insentiv.

Russlands geopolitikk er fortsatt preget av Ukraina-krigen. Nylige massive rakett- og droneangrep mot Kyiv og andre ukrainske byer krever ofre og ødelegger infrastruktur. Samtidig fortsetter Ukraina sine droneangrep dypt inn i russisk territorium, for eksempel mot oljeterminaler i St. Petersburg, for å svekke Moskvas logistikk og luftforsvar. Denne eskaleringen skjerper frontene: Mens NATOs generalsekretær Rutte besøker Kyiv for å sikre ytterligere støtte, søker europeiske stater som Tyskland et «vindu for samtaler» med Russland, da amerikanske meglingforsøk stagnerer. De politiske årsakene ligger i Russlands uforminsket aggresjon mot Ukraina, som fundamentalt endrer internasjonale relasjoner og omorganiserer allianser.

Russlands regjeringsstabilitet viser sprekker, mens den politiske kulturen i økende grad kommer under press. President Putins popularitet synker, og når det laveste nivået siden Ukraina-krigen, til tross for tilpassede undersøkelsesmetoder fra statlige meningsmålingsinstitutter. Befolkningen merker økende krigstretthet, økonomisk belastning fra høye statsutgifter og inflasjon, samt økende internettrestriksjoner. Selv innenfor elitene murres det over konfliktens forløp og de økonomiske konsekvensene. Årsaken er en skjerpet undertrykkelsespolitikk: Kreml-regimet sementerer sin makt gjennom kriminalisering av annerledes tenkende og blokkering av digitale kommunikasjonsveier, noe som i økende grad undergraver den tidligere samfunnskontrakten om stabilitet og velstand.

Russlands energiinfrastruktur kommer i økende grad under press. Nylige ukrainske droneangrep på oljeraffinerier og terminaler, som i Saratov og St. Petersburg, påvirker produksjonen og fører til eksportstopp for parafin. Samtidig skjerper EU sine sanksjoner, med en gradvis utfasing av russisk gass- og oljeimport innen 2027. Som en direkte konsekvens av den pågående Ukraina-krigen og vestlige restriksjoner søker Moskva i økende grad nye markeder og presser på for eksport av arktisk LNG for å sikre inntekter og dempe de økonomiske konsekvensene.

Russland kjemper med en akutt demografisk endring som fundamentalt påvirker den sosiale freden. En krympende og aldrende befolkning, forsterket av krigstap og emigrasjon, utgjør den nåværende situasjonen. Politisk reagerer regjeringen med aggressive tiltak: Den erklærer barnefødsler som en patriotisk plikt og innførte nye skolefag som «familiekunnskap» for å forankre tradisjonelle verdier. I tillegg ble «barnløs-propaganda» kriminalisert. Denne politikken, kombinert med vedvarende undertrykkelse av avvikende meninger, skal kontrollere samfunnsmessige spenninger og øke fødselsraten, men skaper generasjonsoverskridende misnøye, spesielt etter den omstridte pensjonsreformen fra 2018.

Fra 1. september 2026 tar Russland fullstendig farvel med Bologna-utdanningssystemet og innfører i stedet en «enhetlig integrert læringssyklus» som fundamentalt omformer den akademiske karrieren for ungdom og studenter. Denne omfattende reformen, som legger opp til spesialisering med tidlig profesjonalisering og minimerer muligheten for å bytte utdanningsveier, er en direkte reaksjon på landets massive arbeidskraftmangel og den strategiske omorienteringen mot krigsøkonomiens behov. Regjeringen reduserer dessuten 45 000 statsfinansierte studieplasser for studieåret 2026/27, spesielt ved private høyskoler og innen humaniora, for å målrette studenter mot tekniske og ingeniørfaglige disipliner. Samtidig presser staten ungdom, delvis allerede fra 14 år, inn i statskontrollerte «studentbrigader» eller til og med i tidligere farlige industrisektorer, for å dekke personalbehovet, spesielt i forsvarssektoren. Denne politikken har som mål å forme en generasjon høyt spesialiserte arbeidstakere for statens krav, samtidig som den undertrykker kritisk tenkning gjennom forsterket militær-patriotisk indoktrinering og overvåking.

Russiske familier med to eller flere barn vil fra 1. juni 2026 dra nytte av en ny «familieskattebetaling» som muliggjør refusjon av inntektsskatt. Regjeringen innfører denne reformen for å styrke sosiale ytelser og motvirke den vedvarende demografiske krisen, som forverres av krigstap og synkende fødselsrater. Kvalifiserte husholdninger, der inntekten per innbygger ikke overstiger 1,5 ganger det regionale eksistensminimum, får tilbake 7 % av den betalte personlige inntektsskatten. Mens tiltaket lover økonomisk lettelse, bremser en avtagende økonomi og høy inflasjon den reelle inntektsveksten.

En pensjonsøkning på 7,6 prosent trådte i kraft tidlig i 2026. Men for Russlands pensjonister forblir den økonomiske virkeligheten anstrengt: Inflasjonen holder seg i april på 5,6 prosent, mens regjeringen drastisk senket sin økonomiske vekstprognose for 2026 til bare 0,4 prosent. Disse tallene peker på en skjør økonomisk situasjon som raskt spiser opp den nominelle gevinsten og forsterker presset på eldre generasjoner til å forbli i arbeid lenger. Kvinner når pensjonsalder på 59 år i 2026, en konsekvens av den omstridte reformen fra 2018 som gradvis hever pensjonsalderen. Befolkningen merker de stigende levekostnadene direkte, til tross for statlige subsidier til lavinntektsgrupper.

Russlands merverdiavgift (MVA) økte 1. januar 2026 fra 20 % til 22 %. Denne økningen, sammen med en senket MVA-fritaksgrense for småbedrifter fra 60 til 20 millioner rubler, forsterker det finansielle presset på den brede befolkningen og småbedrifter. Regjeringen forsøker dermed å dekke et massivt økt budsjettunderskudd, som i de første fire månedene av 2026 allerede nådde 5,88 billioner rubler og langt overgår årsbudsjettet. Forbrukerne merker dessuten fortsatt stigende hverdagspriser, til tross for offisielt bremset inflasjon.

Russlands parlament vedtok 2. juni en lov som muliggjør beslagleggelse av eiendom til russere som bor i utlandet og som anses som «statsfiendtlige». Dette retter seg direkte mot kritikere av regjeringens politikk og øker risikoen for eiere betydelig. Den politiske årsaken er Kremls forsøk på å befeste kontrollen over avvikende stemmer og forhindre kapitalflukt. Parallelt står gründere og selvstendig næringsdrivende overfor en gradvis senking av MVA-terskelverdiene: Fra 2026 må flere småbedrifter betale omsetningsavgift, da terskelen synker fra 60 til 20 millioner rubler. Disse tiltakene signaliserer en æra med økt statlig inngripen og voksende press på privat næringsliv, midt i en økonomi som bremser opp og økende statsunderskudd.

Russland har mellom mars og mai 2026 klassifisert og forbudt ni LHBTQ+-organisasjoner som «ekstremistiske», noe som dramatisk forverrer situasjonen for denne befolkningsgruppen. Denne bølgen av kriminalisering følger Høyesteretts dom fra 2023, som erklærte den «internasjonale LHBT-bevegelsen» som ekstremistisk og dermed muliggjorde en omfattende forfølgelse. De politiske årsakene ligger i statlig pålagt vektlegging av «tradisjonelle verdier» og utvidelsen av ekstremismelover, som nå også kriminaliserer støtte eller bare synlighet av LHBTQ+-personer. Dette fører til strenge straffer, inkludert fengselsstraffer på opptil tolv år for arrangører og betydelige bøter eller fengsel for å vise regnbuesymboler. Befolkningen opplever en tvungen retur til undergrunnen, selvsensur og tap av essensielle støttenettverk, da også medier og rådgivningssentre stenger eller kun kan operere i utlandet. Parallelt forblir medisinsk kjønnsskifte og endring av juridisk kjønn fortsatt forbudt.

Russlands migrasjonspolitikk rammer innvandrere og utlendinger hardt. Fra 2026 eksploderer gebyrene for oppholdstillatelser og visum; en midlertidig oppholdstillatelse koster nå opptil tolv ganger mer. I tillegg planlegger finansdepartementet en tredobling av minstelønnsgrensen for høyt kvalifiserte spesialister, fra 250 000 til 717 000 rubler månedlig. Disse drastiske endringene er basert på den nye migrasjonskonseptet 2026-2030. President Putin vedtok det i oktober 2025 for å prioritere nasjonal sikkerhet og kontroll, bekjempe ulovlig migrasjon og kun tiltrekke «verdifulle» fagfolk som deler russiske verdier.