Sittende regjering uten parlamentarisk flertall
I den aktuelle valgtrenden får regjeringspartiene i Slovenia 42,2% av mandatene.
For å gjøre partiene sammenlignbare, indikerer symbolene partienes politiske retning. Kategoriene er ment som en grov inndeling for en rask oversikt. Mer detaljert informasjon om de politiske standpunktene finner du på partienes egne sider.
I den aktuelle valgtrenden får regjeringspartiene i Slovenia 42,2% av mandatene.
+0,5 fremgang de siste 30 dagene
-0,6 nedgang de siste 30 dagene
Neste Parlamentsvalg i Slovenia finner etter all sannsynlighet sted i 2030.
Få de nyeste meningsmålingene og trendene alltid direkte i Google-søket ditt.
Størst på PolitPros ferske valgtrend for Parlamentsvalget i Slovenia er SDS med 27,7%. Deretter følger Svoboda med 25,6%, NSi/SLS/FOKUS med 10,1%, Levica/Vesna med 9%, SD med 8,9%, Demos med 4,9%, Resnica med 4%, Prerod med 2,6%, Pirati med 2,5% og SNS med 2,2%. Andre partier oppnår 2,5% av stemmene.
Den nåværende koalisjonen i Slovenia får kun 42,2% av mandatene og ville dermed mistet sitt flertall. Dette signaliserer et tydelig skifte i det politiske landskapet: En allianse bestående av NSi, SLS, SDS og Demokrati kunne ikke ha fortsatt sitt regjeringsarbeid slik situasjonen er nå.
PolitPros valgtrend er mer enn et øyeblikksbilde. Vi samler data fra alle relevante meningsmålingsinstitutter for å danne et vektet gjennomsnitt for Parlamentsvalget i Slovenia. Mens det klassiske partibarometeret («hva ville du stemt dersom det var valg i morgen?») svinger med metodikk, gir vår valgtrend et statistisk solid grunnlag. Den jevner ut kortsiktige utslag og synliggjør den reelle politiske dynamikken over tid.
Ved å kombinere flere datakilder minimerer vi risikoen for tilfeldige utslag. Enhver undersøkelse har en statistisk feilmargin (som regel mellom 1,5 % og 3 %). Vår analyse for Slovenia viser presist om et partis fremgang er en varig utvikling, eller om den kun ligger innenfor den statistiske usikkerheten til et enkelt institutt.
Beregningen følger en gjennomsiktig matematisk modell: Ferske målinger vektes tyngre enn eldre data. I tillegg tar vi hensyn til instituttenes historiske treffsikkerhet for å korrigere metodiske skjevheter. Resultatet er en valid trendlinje som gir et nøyaktig bilde av partisystemet i Slovenia.
Sperregrensen ved parlamentsvalg i Slovenia er på 4%.
Valgprognoser er ikke spådommer, men øyeblikksbilder preget av statistisk usikkerhet. For å gi et realistisk bilde, simulerer vi daglig 100 000 valgresultater basert på PolitPro Valgtrend, ved bruk av «Monte Carlo-metoden». I våre beregninger tar vi hensyn til typiske velgervandringer og politiske trender. Vår algoritme tester ulike scenarier – fra små forskyvninger i velgermassen til politiske overraskelser – for å fastslå partienes og koalisjonenes faktiske sjanser for suksess.
Basert på valgtrenden ville 7 partier sikret seg plass i det slovenske parlamentet: SDS med 28 representanter, Svoboda med 26 representanter, NSi/SLS/FOKUS med 10 representanter, Levica/Vesna med 9 representanter, SD med 9 representanter, Demos med 4 representanter og Resnica med 4 representanter.
[modules/faq.electoral-system.body]
[modules/faq.threshold.body]
[modules/faq.government-coalitions.body]
Slovenia sliter med stigende levekostnader, samtidig som økonomien vokser moderat. I mai 2026 akselererte den årlige inflasjonsraten til 3,6 prosent,...
Slovenia strammer inn sin migrasjonspolitikk og forlenger de interne grensekontrollene mot Kroatia og Ungarn til minst desember 2026. Regjeringen begrunner...
Slovenia opplever en markant geopolitisk omorientering. Den nylig innsatte høyreorienterte regjeringen under statsminister Janez Janša innleder et tydelig kursendring i...
Den politiske situasjonen i Slovenia har siden 22. mai 2026 blitt preget av den høyreorienterte Janez Janšas overtakelse av statsministerposten....
Slovenia navigerer gjennom en krevende energiomstilling, preget av ambisiøse klimamål og samtidig fastholdelse ved kjernekraft. For tiden driver landet store...
Slovenia sliter med en svinnende sosial fred mellom generasjonene. Befolkningen eldes raskt, medianalderen er 45 år, og fødselsraten synker. For...
Med bekreftelsen av Janez Janša som utpekt statsminister 22. mai 2026 innleder Slovenia en ny æra med sentrum-høyre-politikk. Hans regjering...
Slovenia opplever i mai 2026 en inflasjonsrate på 3,6 %, der kostnadene for bolig og forsyningstjenester økte med alarmerende 10...
Slovenske pensjonister opplever en reell reduksjon i kjøpekraft, selv om pensjonene økte med 4,2 prosent i februar 2026. Denne økningen...
Slovenia kjenner presset: Den årlige inflasjonen akselererte i mai 2026 til 3,6 prosent, det høyeste nivået siden mars 2024, drevet...
Slovenske gründere og selvstendig næringsdrivende ser frem til en bølge av reformer som fundamentalt vil omforme deres forretningsmiljø. Den 11....
Over 1 000 romafamilier i Slovenia mistet i januar 2026 sin sosialhjelp, en direkte konsekvens av den omstridte «sikkerhetsloven» fra...
Slovenia vedtok 11. mai 2026 en omfattende intervensjonslov som senker beskatningen av leieinntekter fra 25 % til 15 %, og...
I PolitPro-scoren for institutter vurderer vi meningsmålingsinstituttenes pålitelighet basert på deres nøyaktighet ved valg, samt avviket fra valgtendensen. Store avvik i partienes verdier sammenlignet med valgtendelsen fører til trekk i scoren, da dette kan indikere favorisering eller ulemper for spesifikke partier. Scoren har en maksimal verdi på 100.
Det finnes frie valg, men kontrollen med regjeringen og rettsstaten er begrenset.
Slovenia scorer 63 av 100 poeng på PolitPros Demokratiscore.
Demokratiscoren har forverret seg kraftig de siste 10 årene.
PolitPro demokratiscore vurderer ulike aspekter ved demokratiet basert på vitenskapelige data fra prosjektet Varieties of Democracy (V-Dem). Dette internasjonale forskningsprosjektet ledes av Göteborgs universitet (Sverige) og University of Notre Dame (USA). Over 3 500 eksperter vurderer den demokratiske kvaliteten i sine land etter standardiserte kriterier. PolitPro kombinerer og utvider disse dataene for å presentere dem på en forståelig og sammenlignbar måte. Scoren går fra 0 til 100 poeng.
Parlamentet velger regjeringen, og presidenten har vanligvis kun representative oppgaver.
Valget avgjøres i kun én runde.
Etter valget trer nasjonalforsamlingen sammen til sitt konstituerende møte innen 20 dager for å bekrefte mandatene og velge nasjonalforsamlingens president. En sentral prosess er valget av statsminister. Finner presidentens første kandidat ikke flertall, kan en andre valgomgang finne sted innen 14 dager, hvor også parlamentsfraksjonene kan foreslå kandidater. Så snart statsministeren er valgt, har vedkommende 15 dager på seg til å presentere sin ministerliste. Hvert regjeringsmedlem må gjennom en offentlig høring i de relevante parlamentskomiteene før utnevnelsen.
Stemmerett har alle slovenske statsborgere fra 18 år. Valgdeltakelsen varierer sterkt; mens den ofte er lav ved europavalg, nådde den en historisk topp med over 70 % ved parlamentsvalget i 2022. Et spesielt trekk er stemmeretten for nasjonale minoriteter: Medlemmer av de italienske og ungarske minoritetene har en dobbeltstemme – de stemmer både på de generelle partilistene og sin spesielle minoritetsrepresentant. I tillegg er Slovenia kjent for sin progressive digitale infrastruktur, selv om stemmegivningen fortsatt primært skjer personlig i valglokalet eller via poststemme.
En union av europeiske stater med felles lover, et indre marked og demokratiske standarder.
En militær forsvarsallianse mellom land i Europa og Nord-Amerika.
En organisasjon som arbeider for fred, sikkerhet og menneskerettigheter i Europa.
En organisasjon for rikere land som samarbeider om økonomi og utvikling.
Neste Parlamentsvalg i Slovenia finner etter all sannsynlighet sted i 2030. Frem til da vil aktuelle meningsmålinger tjene som det viktigste barometeret for den politiske stemningen i Slovenia.
Forskningsdata fra Universitetet i Gøteborg om demokrati. Uavhengige politikereksperter fra hele verden vurderer politiske systemer basert på vitenskapelige kriterier.V-Dem – Mangfold av demokrati
Coppedge, Michael, John Gerring, Carl Henrik Knutsen, Staffan I. Lindberg, Jan Teorell, David Altman, Fabio Angiolillo, Michael Bernhard, Agnes Cornell, M. Steven Fish, Linnea Fox, Lisa Gastaldi, Haakon Gjerløw, Adam Glynn, Ana Good God, Allen Hicken, Katrin Kinzelbach, Kyle L. Marquardt, Kelly McMann, Valeriya Mechkova, Anja Neundorf, Pamela Paxton, Daniel Pemstein, Josefine Pernes, Johannes von Römer, Brigitte Seim, Rachel Sigman, Svend-Erik Skaaning, Jeffrey Staton, Aksel Sundström, Marcus Tannenberg, Eitan Tzelgov, Yi-ting Wang, Tore Wig, and Daniel Ziblatt. 2026. "V-Dem Codebook v16" Varieties of Democracy (V-Dem)-prosjektet.
Forskningsprosjekt fra Universitetet i Gøteborg. Internasjonale statsvitere vurderer partiers politiske ståsted globalt, basert på ensartede kriterier.V-Party – Datasett for verdens partier
Staffan I. Lindberg, Nils D¨upont, Masaaki Higashijima, Yaman Berker Kavasoglu, Kyle L. Marquardt, Michael Bernhard, Holger D¨oring, Allen Hicken, Melis Laebens, Juraj Medzihorsky, Anja Neundorf, Ora John Reuter, Saskia Ruth–Lovell, Keith R. Weghorst, Nina Wiesehomeier, Joseph Wright, Nazifa Alizada, Paul Bederke, Lisa Gastaldi, Sandra Grahn, Garry Hindle, Nina Ilchenko, Johannes von R¨omer, Steven Wilson, Daniel Pemstein, Brigitte Seim. 2022. Varieties of Party Identity and Organization (V–Party) Dataset V2. Varieties of Democracy (V–Dem) Project.
Omfattende forskningsdata fra Universitetet i Bremen. Dokumenterer partier og regjeringer for politiske sammenligninger.ParlGov – Data om parlamentarisk demokrati
Döring, Holger and Philip Manow. 2024. Parliaments and governments database (ParlGov): Information on parties, elections and cabinets in established democracies.
Europas viktigste ekspertundersøkelse om partiposisjoner. Mer enn 400 statsvitere fra ulike land dokumenterer partiposisjoner basert på vitenskapelige kriterier.CHES – Chapel Hill Expert Survey
Rovny, Jan, Ryan Bakker, Liesbet Hooghe, Seth Jolly, Gary Marks, Jonathan Polk, Marco Steenbergen, and Milada Vachudova. “25 Years of Political Party Positions in Europe: The Chapel Hill Expert Survey, 1999-2024,”