Ungarn Valgmålinger, partibarometer og oppslutning i dag

Ungarns økonomi viser et todelt bilde: Mens bruttonasjonalproduktet vokste med 1,7 prosent i første kvartal 2026, og dermed registrerte den sterkeste veksten siden midten av 2022, kjemper landet med et massivt budsjettunderskudd. Den årlige inflasjonen steg i april til 2,1 prosent, primært drevet av høyere matvarepriser. Hovedårsaken til den anstrengte budsjettsituasjonen er det høye underskuddet som den nye regjeringen under Péter Magyar har arvet fra den avtroppende regjeringen til Viktor Orbán. Europakommisjonen spår et underskudd på 6,2 prosent av BNP for 2026, betydelig over de opprinnelig planlagte 3 prosentene. Den forrige regjeringen får skylden for «massive utgifter» før valget og en «plyndring» av statskassen. Den nye regjeringen søker nå budsjettkonsolidering og planlegger å omstrukturere budsjettet for 2026. Avgjørende for den økonomiske oppgangen er frigjøring av milliarder av euro i EU-midler, som var frosset på grunn av bekymringer om rettsstaten. Budapest har forpliktet seg til å legge frem antikorrupsjonsreformer for å frigjøre disse midlene, noe som forventes å gi en sentral impuls til økonomien.

Ungarns nye regjering under statsminister Péter Magyar innleder et vendepunkt i migrasjonspolitikken. Fra juni 2026 vil det foreløpig ikke bli utstedt nye oppholdstillatelser for lavt kvalifiserte ikke-EU-gjestearbeidere, for å styrke innenlandske arbeidstakere. Samtidig nærmer Budapest seg EU: Asylsøknader skal igjen muliggjøres ved grensene for å avslutte daglige EU-bøter på én million euro. Også i identitetsspørsmål viser det seg en kursendring, for eksempel gjennom godkjenning av Pride-paraden i Budapest. Disse politiske endringene, som følger Magyars valgseier i april 2026, har som mål å forbedre forholdet til EU og frigjøre frosne midler.

Ungarn gjennomfører under den nye regjeringen til statsminister Péter Magyar en tydelig kursendring i sin utenrikspolitikk. Budapest har opphevet det toårige vetoet mot EU-refusjoner for våpenleveranser til Ukraina, noe som umiddelbart frigjør 6,6 milliarder euro. Denne beslutningen, som avslutter en blokade av over 40 milliarder euro, signaliserer viljen til å forbedre forholdet til EU og Ukraina. Samtidig ble 16,4 milliarder euro i frosne EU-midler frigjort, som tidligere var holdt tilbake på grunn av bekymringer om rettsstaten. Kursendringen er en direkte konsekvens av bruddet med politikken til den forrige regjeringen til Viktor Orbán, som ofte hadde vært motvillig. Selv om Ungarn fortsatt ikke leverer våpen til Ukraina, etterstreber Magyar en mer konstruktiv rolle i EU og NATO og har innledet tekniske samtaler med Ukraina om minoritetsrettigheter.

Ungarn opplever en fundamental politisk omveltning. Etter 16 år under Viktor Orbáns Fidesz-parti har opposisjonen, ledet av Péter Magyar og hans Tisza-parti, vunnet parlamentsvalget 12. april 2026 og oppnådd et to tredjedels flertall. Magyar, som har vært i embetet siden 9. mai, driver frem et systemskifte. For tiden krever han avsettelse av statspresident Tamás Sulyok, som han ser på som en lojal medhjelper av Orbán. Den nødvendige grunnlovsendringen søker han å oppnå med sitt parlamentariske flertall, noe Fidesz kritiserer som «diktatur». Denne maktkampen markerer et brudd med den illiberale politiske kulturen fra Orbán-æraen og signaliserer en tilbakevending til rettsstaten og en pro-europeisk orientering.

Ungarn opplever et politisk kursendring som har dyptgripende konsekvenser for energi, klima og infrastruktur. Under den nye statsministeren Péter Magyar og hans Tisza-parti bryter landet med den tidligere politikken. Bare denne uken har EU frigitt milliarder av frosne midler – et direkte resultat av den nye regjeringens reformløfter. Konkret strømmer 16,4 milliarder euro inn, som er sårt tiltrengt for moderniseringen av landet. Den nåværende situasjonen er preget av ambisiøse mål: Magyar lover å avslutte energiavhengigheten av Russland innen 2035 og doble andelen fornybar energi innen 2040. Dette markerer et brudd med den tidligere energipolitikken, som var sterkt fokusert på russiske kilder og atomkraft. Samtidig ble det innført et umiddelbart moratorium for hogst av vernede skoger, en klar reversering av tidligere lettelser. For infrastrukturen er 1,5 milliarder euro satt av til modernisering av energinettet og tilkobling av vindkraftverk, ytterligere 1,8 milliarder euro går til nye jernbanevogner. Den politiske omveltningen, støttet av et to tredjedels flertall, muliggjør disse reformene, som tidligere ble blokkert av Orbán-regjeringen. Det utdaterte strømnettet forblir imidlertid en utfordring for utbyggingen av solenergi.

Ungarn kjemper med en dyptgripende demografisk endring som utfordrer den sosiale freden mellom generasjonene. En aldrende befolkning og lave fødselsrater belaster pensjonssystemet og skaper fremtidsfrykt blant unge mennesker. Etter det nylige maktskiftet under Péter Magyars regjering blusser det opp en debatt om videreføring av den tidligere omfattende familiestøtten. Samtidig kolliderer Magyars løfte om å heve pensjonene med EUs krav om strukturreformer for langsiktig budsjettkonsolidering. Disse politiske spenningene preger den nåværende situasjonen og stiller den nye regjeringen overfor enorme utfordringer.

Ungarns studenter og lærlinger står overfor et avgjørende vendepunkt: Europakommisjonen signaliserer frigjøring av opptil 16,4 milliarder euro i frosne EU-midler, noe som muliggjør gjeninntakelse av ungarske studenter i de viktige Erasmus+- og Horisont Europa-programmene. Denne utviklingen, som er en direkte reaksjon på den nye regjeringens reformarbeid under Péter Magyar for å styrke rettsstaten og akademisk frihet, markerer et betydelig kursendring. For unge ungarere betyr dette en tilbakevending til internasjonale utdannings- og forskningsmuligheter som har vært blokkert siden 2022. Parallelt kjemper landets ungdom med en lett økt arbeidsledighet, som i april 2026 lå på 12,80 prosent. Regjeringen møter dette med programmer som «Ungdomsgarantien», som tilbyr lønnstilskudd og etableringsstøtte for å lette inngangen til arbeidsmarkedet. Men mens levekostnadene totalt sett er lavere enn i Vest-Europa, eksploderer boligprisene i byer som Budapest og Debrecen, noe som gjør drømmen om egen bolig uoppnåelig for mange unge. Den politiske årsaken til denne blandede situasjonen ligger i overgangen fra en sentralisert, ofte kritisert utdanningspolitikk fra forgjengerregjeringen til en nå mer Europa-åpen tilnærming, som imidlertid fortsatt må håndtere de innenlandske økonomiske utfordringene, spesielt i boligmarkedet.

Fra 1. januar 2026 opplever ungarske familier en dyptgripende økonomisk lettelse: En halv million mødre med to eller tre barn vil gradvis dra nytte av livslang inntektsskattefritak, som et supplement til allerede eksisterende ordninger for mødre med fire eller flere barn og de under 30 år. Dette tiltaket, initiert av den tidligere Orbán-regjeringen og nå videreført av den nye TISZA-regjeringen under Péter Magyar, har som mål å øke fødselsraten og styrke familier økonomisk. Til tross for disse ambisiøse familiepolitiske insentivene, som også inkluderer doblede familiens skattefordeler og rentefrie babykreditter, registrerer Ungarn en synkende fødselsrate på for tiden 1,3 barn per kvinne. Den nye regjeringen planlegger også å senke omsetningsavgiften på grunnleggende nødvendigheter som mat og medisiner for å ytterligere dempe levekostnadene, noe som direkte vil avlaste familier.

Ungarske pensjonister opplever en forsiktig økonomisk lettelse: I februar 2026 mottok de for første gang en fjerdedel av den gradvis gjeninnførte 14. månedspensjonen, som skal utbetales fullt ut innen 2030. Dette tiltaket fra Orbán-regjeringen møter den stigende inflasjonen, som i april 2026 klatret til 2,6 prosent. Samtidig økte den ordinære pensjonsalderen til 65 år ved årsskiftet. Mens regjeringen styrker demografien med familieforsterkning, forblir situasjonen prekær for hundretusenvis av ungarske pensjonister med minstepensjoner under 250 euro. Forskjellen mellom lovet sikkerhet og reell kjøpekraft splitter den eldre generasjonen.

Ungarns nye regjering under statsminister Péter Magyar kjemper for finanspolitisk stabilitet: Den arver et budsjettunderskudd som i 2026 forventes å nå 6,2 prosent av BNP. Denne massive byrden, en arv fra forgjengerregjeringens ekspansive utgiftspolitikk, tvinger administrasjonen til en omfattende budsjettrevisjon innen utgangen av august. Parallelt gjør regjeringen alt for å oppnå frigjøring av opptil 18 milliarder euro i frosne EU-midler, som er knyttet til overholdelse av rettsstatsreformer. For Ungarns yrkesaktive og den brede middelklassen betyr dette en periode med stor usikkerhet, men også håp om økonomisk oppsving gjennom nye investeringer og finanspolitiske lettelser som skal styrke kjøpekraften.

Ungarns småbedriftseiere og selvstendig næringsdrivende opplever merkbare lettelser: Terskelen for merverdiavgiftsfritak øker i 2026 til 20 millioner forint, med ytterligere økninger frem til 2028. Denne reformen, som er en del av en omfattende regjeringspakke, reduserer administrative byrder og gir småbedrifter mer handlingsrom. Enkeltpersonforetak drar også nytte av reduserte sosiale avgifter og utvidet KIVA-berettigelse. Eiendomsbesittere står derimot overfor omfattende endringer: «Loven om beskyttelse av lokal identitet» gir kommunene forkjøpsrett og myndighet til å forsinke eller blokkere transaksjoner. Den nye Tisza-regjeringen, som har vært i embetet siden mai, må styre denne agendaen midt i anstrengte statsfinanser og det presserende behovet for å frigjøre frosne EU-midler.

EU-domstolen erklærte 21. april 2026 Ungarns omstridte «barnevernlov» som ulovlig. Loven, som forbød «fremstilling eller fremme» av homoseksualitet og kjønnsskifte for mindreårige, ble innført av den tidligere Orbán-regjeringen i 2021 og stigmatiserte LGBTQ+-samfunnet, og skapte et fiendtlig klima. Avgjørelsen fra Den europeiske domstolen sender et klart signal mot diskriminering og åpner nye perspektiver. Under den nye regjeringen til statsminister Péter Magyar fikk Budapest Pride godkjenning for 27. juni 2026, etter å ha vært praktisk talt forbudt tidligere. En undersøkelse viser dessuten at 71 % av Tisza-velgerne støtter beskyttelse av LGBTQ+-rettigheter.

Ungarn stopper fra midten av 2026 opptaket av nye ikke-EU-gjestearbeidere i sektorer som fabrikkarbeid, bygg og logistikk, en betydelig kursendring i den nye regjeringens innvandringspolitikk under Péter Magyar. Mens økonomien vokste med 1,7 prosent i første kvartal 2026 og inflasjonen modereres, strammer myndighetene målrettet inn tilgangen for visse arbeidstakere. Denne fremgangsmåten følger den ubøyelige holdningen mot migrasjon: Magyar avviser på det sterkeste implementeringen av den nye EU-asylpakten og nekter å ta imot ulovlige migranter, uavhengig av den daglige millionboten fra Den europeiske domstolen. For digitale nomader og kvalifiserte fagfolk forblir forholdene mer stabile, men den selektive avskjermingen transformerer arbeidsmarkedet og integreringsperspektivene for mange potensielle innvandrere fundamentalt.